onsdag 6. mai 2009

Ny innleggelse / april-mai 2008.(denne blogg ble publisert 21.5.09)

I dagene som går etter innleggelsen den 18.10.2005 blir jeg ikke bedre.. Jeg får mer og mer smerter,også ved dyp innpust. Jeg klarer ikke å ligge på høyre side lenger og blir utslitt av dårlig søvn. Får også vondt hvis ungene dunker borti dette området ved lek og når de sitter på fanget. De lærer fort at de må sitte på venstre side.

Jeg er også redd for at de skal overse noe kreftrelatert/spredning som det kan være forsent å gjøre noe med i ettertid.. Natt til 22.10.05 får jeg kraftige smerter på nytt og tar smertestillende uten særlig effekt. Prøver en annen type,stikkpille,og denne hjalp etter relativt kort tid.

Lørdag 22.10. ringer jeg til 1k igjen og de ber meg komme inn for en sjekk igjen. Denne gangen skal jeg møte direkte på avdelingen. Vi kommer dit rundt klokken 13.

Jeg får snakke med en lege som ser at jeg har så vondt på høyre side at jeg nesten ikke klarer å sitte i ro på stolen.. Han undersøker meg grundig og er i tvil om hva som forårsaker disse smertene. Mulig årsak kan være gallesteinene mener han. Alle blodprøvene som ble tatt var fine,CT mm er iorden. Jeg har hatt to nye anfall siden jeg var innlagt for 3 dager siden.

Det er visst vanlig at de som går på cellegift kan få problemer med gallesteinsanfall. Jeg har snakket med flere som har opplevd det samme.Men faktisk visste ikke legene så mye om dette??? Årsaken er visstnok at cellegiften bryter ned så mye avfallstoffer at kroppen ikke får det ut på vanlig måte,så blir det små steiner av dette. Undersøkelsen min fra tidligere viser at jeg har gallegrus,masse.. Enda verre enn gallestein,fordi disse er mye mindre og kan komme mye lenger rundt i kroppen og forårsake mer problemer enn gallestein..

Jeg får resept på ekstra sterke smertestillende og vi bestemmer oss for å dra hjem igjen. Jeg får beskjed om å ta kontakt igjen hvis dette ikke skulle hjelpe.. og jeg får beskjed om at jeg har åpen retur hvis situasjonen hjemme blir uhåndterlig.
Vi henter medisinene på sykehusapoteket og kjører hjemover igjen.. men i løpet av ettermiddagen og kvelden blir det bare verre og verre...
----------------------------------------------------------------------------------------------
I løpet av april 2008 har jeg hatt 2 undersøkelser/samtaler med legen i det palliative teamet og en telefonsamtale ang min fysiske/smertetilstand..Vi har økt dosen smertestillende på noen og tatt vekk noen medisiner. Jeg sliter med å få sove om nettene pga smerte i hofte og ribben som det er kreft i. Det blir litt prøving og feiling i forhold til medisinene mine for å finne best mulige doser og typer medisin. Jeg er også temmelig kritisk i forhold til medisiner og bivirkninger. Det har legen funnet ut,hehe.. For meg er det også viktig å kunne gjennomføre mine planer for vår og sommer...bryllup og ferie..

Mai 2008 blir en strålende måned..på mange måter..11 dager med sol og flott vær i begynnelsen. En uke med litt diverse og så en uke til med strålende vær,det kan ikke bli bedre!! Dag etter dag med sol..rett i bikinien.. Bryllupsdagen til min datter er der og da er været like flott,og vi fikk en fantastisk dag,brudeparet var også veldig fornøyd!! Kjente det på kroppen etterpå at jeg var sliten og utkjørt,både fysisk og psykisk..det har tatt på med alle forberedelser og bryllup.

Den siste dagen i måneden opprinner med strålende sol og 29 grader!! Fantastisk!! Da er det godt å være menneske...og meg.. Terrassen min bugner av blomster overalt og jeg og sola stråler omkapp.. hele familien koser seg i sola på terrassen..DETTE er litt av det som er livskvalitet for meg........................................................



tirsdag 5. mai 2009

Etter cellegiften/ April 2008 videre

Oktober 2005. Dagene etter cellegiften er tunge,både kropp og hode føles blytungt.. Til tross for kvalmestillende tabletter som jeg tar fast de første dagene etter cellegiften, er jeg konstant kvalm. Akkja. Har også vondt i nedre del av lunge/område v lunge,som bare har blitt verre de siste ukene.. Har hatt smerter der også før jeg fikk påvist kreft.

18.10.2005 . Kreftsykepleieren kommer på besøk i dag. Vi snakker mye om hvordan formen min er og hva jeg kan gjøre for å ha det best mulig. Snakker også om hvordan jeg har det psykisk.

Før hun går sier jeg til henne at jeg har vondt i det nevnte området. Jeg har jo også påvist gallestein,så jeg lurer på om det kan være noe slikt?? Hun ber meg med en gang om å ta kontakt med poliklinikken. Jeg tar telefonen og ringer med en gang. De sier at jeg skal komme rett inn til akutt-mottaket.. Stønn...jeg har ikke lyst!!! Er lei av alt som heter sykehus....

Men det er best å adlyde.. Så da var det bare å pakke den samme sekken en gang til.. den står egentlig nesten ferdig pakket hele tiden..man vet jo aldri har jeg funnet ut.. Det er gørrkjedelig å havne inn på sykehuset uten at jeg har med meg sekken min..Der har jeg litt av hvert oppi som gjør ventetiden bedre og kortere. Inkludert en STOR tekopp til eget bruk..Den store sykehuspermen min ligger også oppi. Der har jeg ALT av undersøkelser,innleggelser,blodprøver,utskrivningsrapporter,beskrivelser av div maskiner på sykehuset som jeg har vært igjennom. En kan vel si det slik at jeg er blitt ekspert på min egen sykdom. Det er ikke alltid lett for legene å ha pasienter som er så godt informert og oppdatert på sin egen sykdom som meg....

Jeg kommer til akuttmottaket og det er samme prosedyre som alltid..inn ned veneflon og oppi senga med seg...jaja... og så er det avgårde bortover gangene...

Jeg blir lagt inn på 1k,kreftavdelingen. De tok blodprøver,som var helt fine.. De tok CT av lungene med tanke på blodpropp,men den var ok. Ultralyd av lever og galleblære,hvor de fant mange gallesteiner,men ikke noe annet. Fikk også time til scintiografi den 20.1o.2005 kl.8.15.

Jeg ble liggende til dagen etter,da fikk jeg dra hjem,med den vanlige åpen retur-muligheten hvis ting skulle bli verre..

--------------------------------------------------------------------------------------------

April 2008. Samtidig med meg og mine problemer rundt sykdommen er vi i gang med å arrangere bryllup for min eldste datter . De hadde egentlig tenkt å gifte seg om 2 år,de måtte spare penger til bryllup først... Men da sa jo jeg at det er det foreldrene som betaler.

Jeg ønsker heller at de gifter seg dette året..da er jeg i allefall sikker på å få delta i bryllupet til ett av mine 4 barn... Dato for bryllupet ble satt til 24.5.2008,på min fødselsdag.

Dette var rundt august 2007,så bryllupp kan arrangeres på 9 måneder,for de som ikke trodde det..!! Både kirken de ønsket,lokalet,musikken,alt ble ordnet til rett tid.. Men de hørte jo hele tiden at de var sent ute da.. Så nå venter vi i spenning..

I slutten av april bestemte jeg meg endelig,med svært tungt hjerte, å selge motorsykkelen min.. en Honda CBR 6oo. Jeg har ikke helse til å bruke den lenger og det er synd å bare la den stå og ikke bli brukt..

Jeg hadde nettopp hatt en stor service på den rett før jeg reiste til syden i 2005,da jeg fant kreften. Alternativet var å gjøre det etter ferien,men jeg ville ha den klar til jeg kom hjem. Det skulle jeg ikke gjort..det var bortkasta penger..Siden ble motorsykkelen stående til jeg solgte den til en motorsykkelfrelst svoger 24.4.2005. Snufs..min lille maiblomst.. den var hvit,rød og blå...









Cellegift 2/ April 2008

13.10.2005. Natten har vært lang... kan ikke si at jeg gleder meg til neste cellegift.. vet hva jeg går til denne gangen.. Men jeg har ikke noe valg. Jeg skal møte på sykehuset kl. 9.30. Nok en gang er det å sitte å se på alle de triste ansiktene rundt meg,noen med,noen uten hår.. Jeg stiller jo selv med nybarbert hode. Men med den daglige sminken,øredobber og friske klær føler jeg meg egentlig ikke så syk.. Det har jeg aldri gjort.... Får mange komplimenter av sykepleierne at jeg har fin fasong på hodet til å ha så lite hår. Det sier forresten mannen min også.. Men jeg vil jo ha håret mitt da,det er da jeg blir førnøyd,men akk...det hjelper så lite...

Posene henger klar på stativet.. en knallrød og to blanke.. Nålen blir satt inn, nå er det bare å sitte å vente på at gifta siver sakte inn i blodårene..ingen god følelse,det er jo gift!!. Har hørt at mange ser med takknemlighet på væsken som flyter inn i kroppen..man skal jo bli frisk av den,men det synes ikke jeg.. må jo få lov til å surmule litt da,hehe..

Føler meg kvalm mens jeg sitter der til tross for at jeg har tatt den dosen med medisiner som jeg skal ta før jeg får cellegiften. Det er vel kanskje en psykisk kvalme.. jeg vet jo hva som venter..

Under cellegiften kjenner jeg at jeg blir uvel. Blir svimmel og det svartner for meg,føler at jeg vil besvime. Jeg blir tilsett av lege og undersøkt for eventuelle reaksjoner på cellegiften. blodtrykk og puls er fin. Får satt inn noe intravenøst og blir ok etterpå.

Jeg må bli liggende i seng til observasjon et par timer etterpå før vi får dra hjem. Legen sier at de vurderer å gi meg noe mer premedikasjon og la neste injeksjonen neste gang gå sakterfor å unngå slike problemer neste gang. Får også beskjed om å ta kontakt dersom plagene kommer tilbake igjen.
Etter at vi er ferdige får jeg den vanlige beskjeden om å holde meg unna syke folk og store forsamlinger.. Man blir jo gal bare av tanken,man kan ikke stenge seg inne....

På vei hjem drar vi innom hobbybutikken.. Da jeg begynte på cellegiften fant jeg ut at noe måtte jeg ha å ta meg til hjemme.. ellers kommer jeg til å bli sprø.. Jeg fant ut at jeg ville begynne å lage smykker av perler og det har etter hvert blitt en kjær hobby. Hele spisebordet hjemme er overfyllt av perler med tilbehør... Jeg hamstret inn perler og utstyr for maaange tusen kroner,men det har etterhvert blitt en veldig kjær hobby.. Det har blitt mange jule- og bursdagsgaver ut av det. Jeg har et sett med smykker til ethvert antrekk,så det er aldri noe problem å finne noe som matcher.

Nattesøvnen er det også dårlig med etterhvert. Hver kveld når jeg legger meg begynner tankene å flyte og jeg planlegger både begravelse og fremtidige taler som skal skrives ned til barnas konfirmasjoner og bryllup etter at jeg er død.. Jeg begynte å ta med meg ukeblad på senga for å prøve å finne noe annet å tenke på,men i hvert eneste blad står det jo om kreft!! Man kan jo tullete av mindre...

Det neste jeg fant på var å hive meg over pocketserier a la Sønnavind,Arvesynd osv... Så nå leser jeg 8 serier samtidig,så jeg har alltid en ny bok på nattbordet.. Det er veldig effektivt... jeg leser til øyene begynner å sige igjen,så er det bare å slukke lyset og la Ole Lukkeøye jobben.. En fin måte å løse søvnproblemet på..det virker i allefall for meg...
----------------------------------------------------------------------------------------------
8.4.2008. Skal på sykehuset i dag og ta blodprøver kl. 12. Etterpå har jeg en avtale med Mobilt palliativt team; legen min der og kreftsykepleieren min på teamet. Vi skal vurdere videre palliativ behandling.

Jeg har hatt en god periode i slutten januar og februar,men nå kjenner jeg økende smerter i høyre arm,hofte og nedover lår og legg. Jeg har også begynt å få en generell stivhet i hele kroppen og føler meg betydelig mindre bevegelig nå enn tidligere. Føler også at jeg har mindre energi enn tidligere.
Jeg har blitt nødt til å ty til ekstra smertestillende fordi det er vondt å ligge om natten,til tross for at jeg har fått lånt en flott tempurmadrass fra Hjelpemiddelsentralen,via kreftsykepleieren i kommunen min.
Vi blir enige om å øke den faste smertestillende medisinen jeg tar 2 x per dag,til 3 x per dag,selv om jeg i utgangspunktet er veldig kritisk til medisiner,særlig denne type medisiner..

Jeg er også mye trett og uopplagt i løpet av dagen (pga smerter,sykdommen og alle medisinene jeg tar) så jeg har innført fast middagskvil fra 13.15 til 15.15 i sengen. Den er jeg blitt veldig avhengig av og skåner den mest mulig for ev andre avtaler. Får jeg ikke kvilen så sovner jeg på sofaen før klokken 17. Kroppen/smertene får også litt pause og jeg kan frisk og opplagt begynne å lage middag, gjøre lekser med ungene og være våken til normal leggetid..

Det er også spesielt viktig for meg at jeg er frisk og opplagt når ungene kommer hjem fra skolen så jeg kan tilbringe ettermiddagen og kvelden med dem uten å sovne på sofaen slik jeg gjorde før. At de har en mamma som har overskudd og kan bruke tid og energi på dem.

Vi valgte å benytte oss av Skolefritidsordningen fra den minste også begynte på skolen. Da kan jeg hvile før de kommer hjem. Denne ordningen er også veldig grei i de periodene mannen min er offshore.