søndag 2. august 2009

3.cellegiftkur 4.11.05/ okt-nov 2008

4.11.2005. 1k. Det har vært ei dårlig natt.. Ny dag og kur nr 3. Sukk. Kan ikke si at jeg gleder meg... Ikke kjekt å bli dårlig hver gang.. i tillegg til alle de andre plagene som cellegiften gir...

Denne gangen får jeg cellegiften sengeliggende. Jeg har fått ekstra premedikasjon denne gangen også,men samme som sist skjer.. Jeg blir uvel,svimmel,kvalm og føler at jeg vil besvime etter/under at kuren ble gitt. Legen som kommer for å se til meg etterpå mener at dette ikke er noen typisk allergisk reaksjon og det går jo over etterhvert. Ikke vet jeg..

Men jeg reagerer på at det ikke er noen som kommer inn til meg mens jeg får cellegiften.. Trodde vitsen med å få cellegiften inneliggende var bedre overvåking,men den gang ei... Det var en ung sykepleier som var mer opptatt av den tekniske biten med apparatene enn pasienten i senga..og sånt irriterer meg.

Det er ikke første gang jeg opplever at unge,nyutdannede sykepleiere er slik. Jeg skjærer IKKE alle over en kam,men jeg har erfart at de gode,gamle syke/hjelpepleierne med en stor porsjon livserfaring, er de som egner seg best på en kreftavdeling..

Der lå da altså jeg som hadde hatt flere tidligere problemer ved cellegift og ekstra premedikasjon,helt alene... følte at jeg plutselig ville kaste opp og besvime midt under overføringa og trakk i snora for å få hjelp. Det gikk 10 min før sykepleieren min kom,jeg visste tilfeldigvis tidspunktet fordi det kom en melding inn på mobilen akkurat da jeg dro i snoren!

Da hun kom inn unnskyldte hun seg med at hun stod opptatt i et stell!! Jeg var da så redd og forbannet at jeg sa til henne: tenk om jeg hadde kastet opp og blitt kvelt mens jeg ventet på henne,at noe akutt hadde skjedd. At jeg lå død da hun kom inn... Jeg skulle tross alt ha den cellegifta under overvåkning. Klarte bare ikke å holde meg,måtte få det ut.

Det vanlige er iallefall at man ber noen andre ta den klokka..Sa til henne at jeg like godt kunne vært på poliklinikken,der er det tilsyn hele tiden,slik det SKAL være!! Hvis de går ut 10 sek sitter man med ringeklokka i hånden og får beskjed om å ringe med en gang hvis det skulle være noe og de kommer springende med en gang... Tror hun fikk noe å tenke på resten av den vakta ja...

Fikk heldigvis reise hjem neste dag etter legevisitten: Da hadde jeg fått mer enn nok av sykehus for ei stund!!!! Tiden etter cellegift er som vanlig ikke god. Kvalm,uvel,likbleik og ekkel. Huff. Slik går det 2 uker,så er den tredje uka bedre,så da er det bare å "spise" seg opp. Mitt mål har hele tiden vært å holde normalvekten min,det har jeg klart så langt..

Akkurat da den tredje og "gode" uka begynte kom det snø!! Jeg gledet meg like mye som ungene og vi var ikke sene om å finne fram vinterklær og akebrett! Vi storkoste oss så lenge den ble liggende,men som kjent er ikke det mange dagene på vestlandet!!

Annenhver uke kommer kreftsykepleieren min hjem til meg til samtaler. Deilig å ha noen utenfor familien å brette ut alle sorger og problemer til. Og hun støtter meg,ordner alt og fikser det meste. Fantastisk å ha en slik person. Fantastisk å bo i en slik liten kommune som har dette tilbudet. Det burde alle hatt!! Føler meg rik!!
----------------------------------------------------------------------------------------------
1.10.2008. Klokken er 7 og flyet er klar til avgang. Alle mann er på plass og vi er klar for en uke høstferie i Tyrkia. Deilig! Og vi gleder oss alle sammen! Vi fikk ei uke med sol hver dag,men både sjø og basseng var iskaldt,så det ble en skuffelse...,men alle kommer vi hjem,brune og fine og noen opplevelser rikere! Helsa mi har veldig godt av sol og varme.

13.10.2008. Først fysio kl 9,så er det å kjøre til sykehuset etterpå for å ta en MR klokken 12.
15.10.2008. Sykehuset. Time igjen klokken 12.30 hos legen min på kreftpoliklinikken for å få diverse svar på undersøkelser som er tatt.

De har heldigvis ikke funnet noe i hodet! Er kjempeglad for det! Ellers er det kommet litt spredninger så vi blir enige om at jeg kutter ut Tamoxifen som jeg har gått på til nå og begynner med månedlige Zometabehandlinger intravenøst og Femar. Vi er jo som kjent inne i prøve-og-feile-perioden. Livsforlengende behandling....

De neste ukene går over i hverandre med normalt dagligliv,jippi! Ingen lege- eller sykehusbesøk! Det er luksus for meg! Jeg verner om "fridagene" mine som de var gull verdt. Etter racet med cellegift,stråling,akutte innleggelser,blodprøver,legebesøk,-noe hver eneste dag,grrr,er jeg glad for hver eneste dag som står tom i filofaxen min. Bare fysioterapi,egentlig massasje,er det eneste som kaller 2 dager i uken,men det er jo,stort sett,bare godt,for kropp og sjel.

Det følger både stive muskler og senebetennelser med i dragsuget av kreften. Daglige revmatiske smerter,føler meg som ei gammel kjerring når jeg står opp om morgenen,samt nervesmerter. Dette er hverdagen for meg,dere som lurer på hvordan jeg har det nå. Men uten å tenke over det, svarer jeg takk bare bra, når folk spør hvordan jeg har det.. For ikke å glemme smertene fra de stedene som er rammet av kreft...

10.11.2008. Legesenteret for blodprøver.
12.11.2008. Sykehuset klokken 10.15. Klar for første Zometainjeksjon. Den settes intravenøst,så nå begynner jaget etter blodårene mine igjen.. de er hverken mange eller gode etter cellegiften.. De blodårene jeg hadde oppå håndbaken ble ødelagt av cellegift som fløt ut under huden. Det var vondt skal jeg love dere!! Vanvittig svie og hoven hånd i en uke etterpå.

Zometainjeksjonen ble på mangel av blodårer satt i albuhulen,greit nok,men årene der er stive og harde... Den andre armen skal ikke brukes pga fjerning av lumfeknuter. Heldigvis er ikke dette like ubehagelig som cellegiften. Som alltid spør jeg om bivirkninger,og de er influensalignende, og de fikk jeg jo selvfølgelig mot kvelden og et par dager etterpå. Jadda,det skal jo alltid være noe..

For sikkerhets skyld gir jo også antiøstrogenbehandling noen ekstra kilo rundt livet...grrrr. Hysterisk plagsomt. Måtte innse at det ble ny garderobe etter noen måneder,alt var til slutt for lite rundt livet,tyt og valk..men,men,aldri så galt at det ikke er godt for noe.. nye klær er jo alltid morsomt å kjøpe. Men kjekt er det uansett ikke,forfengeligheten lenge leve!!!

I nestsiste uka av november kom snøen tilbake igjen og denne gangen snødde det 5 dager på rad! Fryd og glede. Ut med oss!! Alle mann! Det ble jo riktig julestemning nå! Frem med julelysene på buskene,det er jo første søndag i advent siste søndag i november!

Enda en gang skal JEG få gleden av å ta ned kassen med adventspynt og være med og pynte! Hvilken glede! Tankene i hodet mitt surrer rundt og rundt i glede over å få delta i julen med familien min enda en gang!! O jul,o glede!