søndag 13. desember 2009

Kun ny del:Konsert 6.12.2009

Søndag 6. desember. 2.søndag i advent. Dagen er her,minstejenta og koret hennes skal synge sammen med Seven-jentene. Vi har gledet oss,både jeg og småfrøkna. Først skal de øve på å synge og danse med jentene i 3 timer,så er det tid for tenning av julegran,julegrøt,nissebesøk mm.

17.30 skal de ha gospelkonserten vi har ventet på. Det er masse folk i kirka vår,mange vil være med og se og høre. Ungene fremfører den ene sangen med dans etter den andre,utrolig hva de har lært på så kort tid!!

Småfrøkna har kost seg gjennom hele konserten men det får desverre en lei slutt. Lederen i Sevengruppa sier at sangen de skal synge nå er tilegnet alle mammaer med kreft....
Desverre ble det slutt på gleden hennes da...hun satte seg på fanget mitt med fingrene i ørene og ville ikke høre...

Jeg spør henne hvorfor..men hun vil ikke svare...spør henne om det er fordi hun tenker på at mamma har kreft..hun nikker...
Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å holde hardt rundt henne mens tårene mine begynner å trille..(hvilket det også gjør i skrivende stund...)

Det gjør forferdelig vondt inni meg...det er jo nettopp dette som er min store sorg..nettopp det at jeg vil gjøre mine barn så forferdelig vondt..både nå ..og siden...min store smerte som jeg føler,her og nå,alltid...inntil min dag er kommet og jeg ikke er her lenger....men da står familien igjen..alene med sin sorg...uten mamma....

Å være sterk er ikke
å løpe raskt,
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst.

Å være stor er ikke
alltid å vinne,
alltid å ha rett eller
alltid å være best.

Å være sterk er å
se lyset når det er mørkt,
slåss for noe man tror på,
selv om man ikke har flere krefter igjen,
og se sannheten i øynene selv om den er hard....