fredag 28. februar 2014

Skumle tider...

Tirsdag 4.2.2014 ...ja....i dag er det Verdens Kreftdag og det første som møter meg i Stavanger Aftenblad er...meg ja...jeg sa ja til intervju om hvordan jeg taklet mitt liv i offentligheten med bloggen om mitt liv som uhelbredelig kreftsyk,på godt og vondt...

...det gikk for så vidt greit,selv om det blåste så mye da vi skulle ta bilder ute at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist...jeg og mannen min fikk også invitasjon til debatten som skulle være i konserthuset om kvelden,ang åpenhet om sykdom...mannen min begynner å kommentere at jeg ikke ser helt god ut fra morgenen av...

...jeg kjenner at beina begynner å bli litt lealause og flere ganger vrenger jeg ankelen,spesielt på venstre side...men ellers føler jeg meg okei,men min mann er ikke enig...og han er heller ikke fornøyd med meg utover i uka...

...tidlig søndag mårra(9.2) våknet mannen min av at jeg lå og snakket i ørska,men fikk ikke kontakt med meg...ambulanse ble rekvirert,kort fortalt:40.4 i feber,septisk sjokk,infeksjon...(det vil si,jeg var borte)...det var så dramatisk ei stund at jeg holdt på å stryke med...

...jeg ble først lagt inn på akuttmottaket,så 1k,så MIO(Medisinsk Intensiv Overvåking),så 1k...jeg husker så godt som ingenting før tirsdag 11.2...huffameg....skikkelig skumle greier...jeg hadde et immunforsvar nesten på 0,skyhøy CRP nesten 400 på det høyeste,normalt 0-7 osv...jaja,still going strong...

...jeg ble liggende inne til onsdag 19.2 og det er ny pers til meg å være...ikke en eneste gang maste jeg om å få komme hjem...denne gangen la jeg tålmodig livet mitt i sykehusets hender...da jeg dro hjem hadde jeg så godt som ingen muskler igjen i føttene,x antall kilo i manko,bleik og ikke på topp,nei...om 2 dager fyller min mann 50 år,hva gjør jeg...???...

...det ble noen lange dager på sykehuset,med mye intravenøst av ymse slag,væske,antibiotika osv...da jeg endelig klarte å begynne å stable meg på beina igjen begynte jeg å trene på å gå med prekestol...ikke noe problem å gå,men balansen var så som så...og trapper...hmmm...

...fysioterapeuten på huset kom også for å vurdere meg,og jeg ble henvist til videre fysioterapi hos min lokale fysioterapeut her i kommunen...jeg har gått hos henne tidligere,må vel være noen år siden,og nå er det på`n igjen...

...50-årsdagen til min mann fikk jeg også stablet på beina ved å invitere til åpent hus og å be noen ta med mat...nå får de som har sagt at de ville hjelpe en gylden mulighet til det...og det ble masse god mat og kaker...må takke alle som trådde hjelpende til...