onsdag 15. februar 2012

I dag skal det skje...eller...

Onsdag 15.2.12 ...jaja..da er dagen kommet...megatørst allerede da jeg sto opp...gleder meg til jeg skal ta medisinene.for da får jeg iallefall LITT vann...bare å sette igang for å bli ferdig med det vi skal før vi drar avgårde...

...Broremann skal på skolen og Småfrøkna skal være med i bilen fordi de skal sette av meg på sykehuset først,så kjører han videre til lege i Stavanger med henne...greit med litt teamwork...jeg var på sykehuset allerede 8.30,så jeg var ute i god tid til oppmøte på 1k,der senga mi fra lørdag fremdeles stod klar...

...offisielt er jeg fremdeles innlagt og skal skrives ut etter i dag...blodprøvene var fine,så jeg fikk på meg sykehuspyjamas og lagt klar i senga til portøren skulle komme og hente meg...

...jeg ble kjørt inn i ultralydrommet og de satte i gang etter litt frem og tilbake...de rota,leita,trykka,velta på meg,ba meg trekke inn og holde pusten til jeg trodde jeg skulle svime av,satte inn en ny mann for å se om han fikk til noe bedre,men nei...

...tarmene mine ligger på en slik plass at de dekket over levra på ultralydbildene slik at de ikke kunne se levra godt nok for å få tatt biopsien...tarmene mine lå visstnok ikke helt på rette plassen,men sånn er det nå bare...noen er slik og noen er sånn,sa de...
 Dette er noe av utstyret som skulle blitt brukt under biopsien...
 Dette er det de kalte pistolen som skyter inn en spiss som tar ut en leverprøve nesten like fort som det "smellet" du hører når de "trekker" av...så det er ikke rart de må være 100% sikker på at de er på rett plass før de trekker av og lar skuddet gå...
Her drar jeg pusten inn og holder den alt jeg klarer,det er derfor brystkassa ser så høy ut...
Her en litt mer avslappa ultralydleiting...

...så sånn gikk det...typisk...og jeg som hadde skaffa meg ei som var veldig villig til å ta bilder underveis også...grr...veldig irriterende når man er godt forberedt både fysisk og psykisk til en utfordring som dette er...

...lokalbedøvelsen var av typen,god,gammel tannlegebedøvelse...stikk,vri,vreng,svi...men den hadde de heldigvis ikke satt,godt var nå det da,siden forsøket ble bortkasta...

...det som nå skjer er at jeg fremdeles ikke blir utskrevet(fordi ting da går tregere),får ny time så snart som mulig og denne gangen skal de forsøke med ultralyd med kontrast...skulle ikke det heller gå,så er det også mulig å gjøre dette via CT...så får vi se da...bedre lykke neste gang...akkja...

...nå har Gissebassen fått ny og rein seng,så da tror jeg at jeg finner senga snart også...

tirsdag 14. februar 2012

Ny uke...

Mandag 13.2.12 ...ny uke,nye muligheter...da er vi igang igjen,familien er fulltallig,så da er det bare å sette igang...fint lite som skjer/har skjedd i dag,så da hopper jeg like godt over til neste dag...må bare kommentere en liten sak...det kom ingen telefon fra sykehuset i dag,som de lovte...jaja,jeg hadde nesten ikke forventet noe annet,faktisk...synd,men sant...

Tirsdag 14.2.12 ...ungene avgårde til skolen først,så er det jeg som må avgårde...javel,da er det forberedelser til morgendagens leverbiopsi som står for døra...ørten blodprøver skal tas,ikke mindre enn 7 glass faktisk...jaja,det er godt jeg har god blodprosent,så ofte og mye jeg blir tappa for tida...

...skulle jo hente ei røys med resepter også samtidig,men de var jo selvfølgelig ikke klar,så da blir det ens ærend dit en annen dag igjen for å hente dem...akkja...skakke værra lett,gitt...de skulle jo være klar til mandag etter 13.00...typisk,grr...

...innom M44 for diverse ærend...pakke må sendes,innom co-open og levere garderobereolen som ikke passa,kjøpe masse sokker til mannen,roser til meg siden det er Valentinesdag...jaja,en gjør det best sjøl...,så er det innom biblioteket  befor å bestille bøker...nå har jeg laga liste til dem med både forfatter,serienavn og nummer på bøkene,da må det vel være lett nok snart...???...

...en kjapp tur innom kiwi for litt mathandling,så bærer det hjemover igjen...i dag ringte de fra 1k,så da ble vi enigeom at jeg skulle møte klokka 9  mårra,så sant at de ikke så noen problemer med blodprøvene mne i kveld når de var klar,da måjeg møte klokka 8....

...da jeg våknet igjen etter middagskvilen hadde vi plutselig 2 jenter fler i huset enn vi vanligvis bruker å ha...det var ei klassevenninne av Småfrøkna og lillesøstra som var utelåst hejmmefra,så da ble det lekselesing og middag hos oss,før de gikk hjem klokka 16...

...i kveld har jeg og Småfrøkna mekka ny neglelakk på neglene...så nå spørs hvilken kommentarer jeg får i mårra på sykehuset da...hihih..
 Dette var den neglelakken vi tok av etter 2 uker,like fin....

Dette er den nye neglelakken...ikke lett når jeg skjelver så vanvittig på venstre hånd...men det ble da ikke så heeelt verst...
Så da er vi klar for noen dager med ny lakk,første forsøk av dette opplegget,og nå tror jeg at jeg skal gå og trykke i meg et ekstra måltid siden jeg må faste fra kl 24.00...

...sånn helt til slutt...skal jeg ta med meg sykehusbagen i mårra eller skal jeg ikke...???...skal jeg satse på at det går bra,eller....??

mandag 13. februar 2012

Morsdag...

Søndag 12.2.12 ...joda,jeg sov til klokka 10 jeg,og ble vekket da...jaja,det ble jo noen timer søvn tilsammen det...det gjorde vel godt etter mye vondt,mye smertestillende og dårlig med søvn...morsdag i dag,så da er det vel bare å komme seg opp...
...kroppen føles mye bedre i dag,litt vondt enda,men jeg tror ikke det har vært noe problem at jeg kutta ut Medrolen så lenge formen er på rett vei,det sitter fremdeles på venstre side,men skitt au...

...etter frokost så jeg at det var på høy tid med en runde med støvsugern,rydde oppvasken og rydde litt,både i klær og ymse anna rot...jaja...en husmors arbeidsuke tar aldri slutt,sier nå jeg da og jeg klarer heller ikke å sette meg ned og se på rotet...da er det bedre å få det vekk...

...rydda litt i rosene mine og lagde vaffelrøre som rallygjengen(Småfrøkna og Storebror) hadde vært ute og handla(og litt til,eller???)...avtalen er at Småfrøkna skal begynne å steike vafler slik at jeg kan ta meg en kvil,så er de ferdige til jeg står opp slik at vi kan ha litt morsdagskos etterpå...

....og det fiksa hun...ifølge henne var det verre med å få Broremann til å dekke bordet skikkelig,han ville ikke høre på henne hvordan det skulle være,måtte le litt da...så da ble det vafler,brus og presanger...
Verdensbestemamma-kopp,sjokolade,roser,gladidegmamma-hjerte,hjemmelaga tørkerullholder---

...seinere på kvelden måtte jeg og Småfrøkna plante om solsikke og salatspirene våre før de vokste ut av pottene sine...det er mat til Gissbassen vi produserer...vi sådde også karse for noen uker sider siden til ham for det likte de hadde vi lest,men nei du,det ville han ikke ha,så nå får vi se da...

 Her ser dere tydelig at ting holder på å vokse over skaftene...

Neste potte,som også skal få stå i vinduskarmen,trenger LITT mer plass,så da venter vi bare på våren så de kan flytte ut...

Imens får Gissebassen ligge der å lure på om han liker dette eller ei...

Løslatelse på perm...

Lørdag 11.2.2012 ...jeg gadd ikke å stå opp før 9.30,da hadde fremdeles ingen vært inne hos meg,og etter ei natt med dårlig med søvn,så var det greit å dra seg litt...har hatt endel vondt i natt,og var megastiv,men nå på mårran,etter å ha vært i dusjen føler jeg meg faktisk mye bedre...

...jeg gikk og henta frokosten min sjøl,litt seint ut fikk jeg beskjed om,skivene var oppspist...gjør ikke noe,jeg spiser nesten bare knekkebrød,fyllte opp fatet og spiste på rommet...(nok en gang savner jeg et velkomstskjema hvor all informasjon om avdelingen står,klokkeslett osv)...etter ei stund kom sykepleieren med resultatet på røntgen,det var ikke noe brudd,så det var jo bra da!!...juhuu...

...jeg var jo kjapt frempå om å få komme hjem...har ei lita Småfrøken som hadde vært inne hos pappaen sin kl 7 på mårran og lurte på om han visste NÅ!!! nårtid jeg kom hjem!!??!!...og dette var visst spørsmål nr 294 på den tida jeg hadde vært borte...

...MEN,det var bare en lege på 2 avdelinger og jeg måtte vente til hun kom til meg på visitt,når det gjaldt spørsmålet om å få reise hjem..så da ar det bare å ligge på senga og slappe av helt til klokka var klokka 16 og hun endelig kom innom og sa at jeg kunne få reise hjem på perm,men helt løslating ble det ikke noe av...det ble bare perm...

...det var papirmessig mye lettere å komme inn igjen da,direkte inn på avdelinga...det ble også litt diskusjon og planlegging ang leverbiopsien jeg skal ha onsdag 15.2...egentlig skal jeg jo komme inn dagen før for å ta div blodprøver,men vi fant ut at jeg bare kunne ta dem på legesenteret mitt og komme tidlig onsdag morgen...men de skulle ringe meg på mandag og gi nærmere beskjed...

...jeg ringte hjem og sa at jeg var sluppet løs,og fikk beskjed om å ringe Storebror som da var på kjøretur(luftetur) med Småfrøkna...han hadde bilen på høytaler da jeg ringte og spurte om de hadde lyst til å hente meg....jeg hørt et jublende JAAAAAAAAA!! fra Småfrøkna,så de satte kursen rett mot sykehuset mens jeg pakket sakene og fikk de papirene jeg skulle ha...

...utrolig deilig å komme hjem igjen,selv om jeg ikke har vært borte såå lenge,men det føles som en eeevighet...det synes visst visse andre også...jeg var vanvittig trøtt på kvelden,så da klokka var 20.30 stappa jeg innpå medisiner og litt til,og klokka 21 slukka jeg lyset og var helt hinsides...

...(og Medrolen droppa jeg de fordi de hadde glemt å sende med en tablett man må ta samtidig,husker ikke navnet,fordi medrolen er sterk for magen...)

...jeg hadde gitt beskjed om at hvis jeg sov så ville jeg ikke vekkes før klokka 10 på søndag...og forresten,det er jo morsdag...

En lang fredag...

(Skal jeg være ærlig fikk jeg vondere og vondere rundt strålingsfeltet utover kvelden,da jeg våkna var jeg helt stiv og vondt etter den 3.5 t lange kvilen etter strålinga...men skitt au...da jeg la meg på kvelden,heiv jeg innpå ekstra smertestillende og en innsovningstablett også og sovnet da omsider...)

Fredag 10.2.12 ...våknet til vekkerklokka...å du betre...det var et ork å komme seg ut av senga,stiv,støl og megavondt i et stort felt rundt strålingsområdet...men opp må man...akkja..men vondt,ja...jaja,ungene må nå på skolen uansett,så det er bare å sette i gang...det er bare å hive innpå ekstra smertestillende,20 mg oxynorm,i tillegg til de vanlige morgenmedisinene...men det hjalp ikke noe særlig...

...utover formiddagen ble det bare verre og verre...smertene sitter fra stråleområdet og stråler utover fra det punktet...hmmm...hadde det ikke slik etter stordosestrålinga i nakken,da var det bare vondt i halsen,ikke etter stordosen i korsryggen heller osv...
.
...vurderer å ringe SUS,de sa jeg bare måtte ringe hvis det skulle være noe...MEN,jeg er jo banna bein sikker på at da sier de at jeg må komme inn så de kan undersøke nærmere,så ender det med innleggelse...joda,dette har jeg vært ute for før...

...jeg ringte kreftpoliklinikken,som diskuterte problemstillingen med en lege,den legen sa jeg måtte komme inn med en gang,de skulle informere akuttmottaket,hvor jeg skulle møte innen 1 time...jaddddaaaaa...hva var det jeg sa!!!???...jeg VIL ikke...!!!....grrr...

...men okei...MEN,jeg reiser ikke inn dit lenger uten å pakke med med meg det viktigste...har du først havna dit,så er lista for innleggelse lav,og da skal jeg ha med meg det viktigste!!...

...møtte på akuttmottaket 12.45,diverse undersøkelser av sykepleier og lege,(fant forresten ut at KBK har egen seng på mottaket og at lege som kommer og undersøker deg kommer fra 1k eller 2k,altså kreftutdannet)...mistanken ble brudd eller ødem etter strålinga,og innleggelse på 1k,takk...grrrrr...


...jeg hadde da så vondt at jeg hadde store problemer med å sitte på senga mens jeg ble undersøkt,og det ble verre og verre...og legen hadde faktisk så stor medlidenet med meg at hun etterhvert fikk rota frem litt smertestillende...da prøvte de på 40 mg,det kom seg litt,men langtfra nok...

...14.45 ankom jeg i seng opp på 1k,mens tårene sila...vil ikke hit,mange dårlige minner og dette følte jeg sterkere enn noen gang ble begynnelsen på det løpet jeg nå står ovenfor etter den dårlige beskjeden om den alvorlige spredningen...
 
...jeg måtte først ligge på samtalerommet fordi de ikke hadde noe ledig rom akkurat nå,men det ble et ledig i løpet av noen timer...jeg fikk et glass med vann og et glass med juice og ble ca kl 15 anbefalt å ta medrol i  tilfelle dette skulle være ødemer i stråleområdet...

...på det daværende tidspunktet hadde jeg faktisk så innmari vondt at jeg takket ja til den medisinen jeg har kjempet iherdig imot helt siden cellegifta...seinest forrige innleggelse for vel et år siden...det sier vel kanskje litt om hvor vondt jeg hadde...

...neste tilsyn jeg fikk var kl 17.45,da var det ei ung jente som kom med mat,ENDELIG!!...det var det første tilbudet om mat jeg fikk siden jeg kom inn/fikk tilsyn fra noen siden jeg ble kjørt inn på samtalerommet),og jeg hadde ikke spist siden frokost...gjett om jeg var sulten da...!!!??!!...


...hmm..jeg har litt erfaring om ymse saker her inne fra før,så nå har jeg tenkt å begynne  å notere meg litt saker og ting hver gang jeg er her inne...hmhm..hmhm...hmhm...

...min erfaring gjennom flere innleggelser opp gjennom åra er at de som ringer minst,også er de som får minst,og også rett og slett i flere tilfeller kan bli glemt...spør meg,det vet jeg alt om...

...sånn omtrent på samme tida som maten endelig kom,var også rommet klart,så da ble jeg flyttet inn på enerom...kjedelig om dagen,helt greit om natta,men,man kan ikke få både i pose og sekk...sykepleieren jeg hadde etter at jeg kom inn på rommet var flink med oppfølging gjennom kvelden på alle måter...

...men en ting gjorde at jeg ble litt elg på vakthavende lege...uten å involvere meg på noen måte(jeg er ingen senil gammel dame på 90 år!!!!)...de hadde endret på to av medisinene mine...Oxycontin fra 40-60-60 mg til 60-70-70 mg og Lyrica 150 mg x 2,til 150 mg x 3...

...hvordan kan de vite hva som virker av de medisinene jeg har tatt da???...økningen eller Medrolen??...og de to typene fast medisin har jeg ikke noe behov for å øke til vanlig...dette var jo en akutt smerte av et annet slag enn de faste...

...jeg aksepterer ikke at noen endrer på mine faste medisiner uten å ha tatt meg med på råd,og forresten så er det jeg og det palliative teamet som står for den jobben...

...men det er lov å tenke litt sjøl,at man bør ta pasienten med på råd,ikke bare sende sykepleierne inn med beskjeden om at nå skal du ha medisinene sånn og sånn...grrrr...da blir jeg ELG!!!...nytter ikke å komme her og komme her med denne dama,nei...!!!...og til syvende og sist så er det alltid pasienten som kan besteme hvilke medisiner en vil ta...

...sykepleieren min var HELT enig med meg og skulle gi beskjed tilbake at jeg ville ha mine faste medisier som de var,også mitt syn på å bli tatt med på råd...

..et par timer senere med avslapning på senga og etter å ha fått medrol??? begynte smertene å avta litt,selv om det fremdeles var ille...da klokka var 22.00 kom de endelig og hentet meg for  kjøre meg ned til røntgen(i rullestol...synes det er flaut å suse rundt i ei stor seng,mens noen sliter livet av seg)...

...en time seinere var jeg tilbake,da var det bare å hive innpå kveldsmedisiner mm og stupe i seng...jeg hadde gitt beskjed om at jeg ikke ville ha tilsyn på natta,men neida...det var flere besøk gjennom natta...

...akkja,nest gang tror jeg at jeg henger lapp på døra: Vennligst ikke forstyrr skjønnhetssøvnen min...kan allerede se for meg ansiktene på dem som leser...hihi...

Well,da er det visst sovetid...zzz.
Når du har en tung dag – da skal jeg komme,
og hviske i øret ditt alle de ordene du trenger.

Jeg skal si at hvert sekund du har det vondt,
betyr at nok et sekund av det vonde er over.

Jeg skal fortelle deg at bak skyene er himmelen blå,
at etter regn kommer sol,
at det er i motbakkene det går oppover og alle klisjeer jeg husker.

Jeg skal hviske at alle har noen som elsker dem, også du!,
og for dem skal du være sterk.

Jeg skal rope at du må komme deg opp og
videre i livet,at du ikke må gro fast i elendigheten!

For det fins alltid lys i enden av tunnelen,
selv om du må gå en mørk vei for å komme frem ♥

Skrevet av Berit Haukereid