...jeg ankom kirka vår,Orstad/Frøyland kirke,der begravelsen skulle være klokka 11.30...da var det allerede masse biler på parkeringen og kirka var allerede halvfull,ingen tvil om at det blir mye folk i begravelsen...innen klokka 12 var den nesten full...
...kista stod der,så vakkert pyntet med kranser og oppsatser som det var veldig mange av...ingen tvil om at dette er en dame med mange venner og bekjente...det fortalte oså minneordene om henne...ei dame som brydde seg om og tok vare på sine medmennesker...
...etter at seremonien i kirka var ferdig kjørte vi alle i kortesje med bårebilen først...det var ei temmelig lang rekke som skulle til kirka på Time...og flott at så mange ble med til hennes siste hvilested...jeg hadde med meg ei rose,som jeg alltid gjør ved begravelse,som jeg ville skulle følge kisten hennes...
...familien hadde med seg solsikker som ble lagt på kista,men bortsett fra meg og ei ung jente var det bare oss av alle de fremmøtte som la en blomst på båra...er dette noe som er på vei ut???...jeg synes det er en fin skikk...E var glad i roser,derfor ville jeg at hun skulle få med seg en på kista...
Det er et privilegium å kjenne savn..
Vondt,ja...og tungt..
Men det forteller
om en nærhet som var..
Om varme,lys og latter..
Det at jeg savner deg er den andre siden
av det at jeg fikk kjenne deg...
Å ikke kjenne på savnet,
ville vært å aldri ha møtt deg...
Jeg glemmer deg aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar