Torsdag 10.11.11 ...2 travle og tunge dager nærmer seg slutten...2 dager med tilsammen 9 timer med møter som krever litt mye av mitt hode og i dag var det også begravelse i tillegg...et søskenbarn av min mann,kvinne,48 år,døde av kreft og ble begravet i dag...
...mange tunge tanker gikk gjennom hodet mitt,her satt det en familie på benken som hadde mistet sin mamma,kone,mormor mm...sorgen var stor...og mine tanker gikk dit hen at en gang er det min familie,mine barn som sitter sønderknust på denne benken...
...tårene silte på meg under nesten hele seremonien...det er vanskelig for meg å delta i begravelser for tiden...dette er andre begravelse i høst,begge er kvinner som døde av kreft i en alder av 46 og 48 år...det blir så nært for min del,jeg vet at en dag er det meg som ligger i kista og ikke sitter på benken...
...akkja...kjenner litt på at dagene er tunge for tida...jeg er trett etter de krevende dagene som har vært,jeg har mer smerter og humøret er heller ikke på topp...og i slutten av november er det nye undersøkelser for å avgjøre om cellegifta kommer på banen...
...en ting er iallefall sikkert,i mårra skal jeg gjøre fint lite og ingen ting,og jeg har ikke tenkt meg ut av huset engang...
Huff, så trist.....men det er jo sånn det er. Jeg synes du er kjempeflink og et stort forbilde for oss alle. Det kommer nok lysere dager igjen.
SvarSlettHei dette var ikke kjekt og lese... Håper du får kretene tilbake og er igang med alt mulig!!! hi hi .nedturer kan en få av mindre. så du er goe som klarer det mest utrolige.ta en rolig dag imorgen og bare kvil deg. det gjør godt. ønske deg en fin fredag og helg også. klem fra mia
SvarSlettSynni, jeg synes du er utrolig sterk som gikk i denne begravelsen. Jeg er sikker på at det betydde mye for hennes familie og nå skal du unne deg en dag på sofaen, i godstolen, eller hvor du enn finner ro.
SvarSlettHei Synni! Jeg skjønner godt hvordan du har det. Begravelser er ikke noe for oss kreftpasienter. Men jeg er enig i at det betydde sikkert mye for disse familiene. Jeg går selv på høydosecellegift. Blir utrolig sliten, men håper det virker. Skal til kontroll 28.nov.
SvarSlettHa en avslappende og hvilende helg! Klem fra Berit
Kjære Synni. Det er ikke lett med begravelser for noen, og jeg kan bare forestille meg hvor hardt det er for en som har en så alvorlig sykdom. Uansett går jo livet DITT videre nå! Så slapp av og ta litt vare på deg selv nå... Barna og mannen din får ta den sorgen når den kommer, men det er heldigvis ikke enda!!! Sats på at det blir LENGE LENGE til... Stor klem fra meg til deg.
SvarSletthei
SvarSlettjeg har selv vært i begravelse hos en venninne med samme diagnose , husker tankene gikk er dette meg om 5 år med mine kjære på 1.rad.Jeg kan ikke sammenlikne din situasjon og min men sender deg et dikt jeg fant !klem hilde
i tunge stunder
jeg ønsker deg all mulig lykke-men hvis mørke faller på, må du alltid ha en hånd som kan lede og trøste deg-elske deg
jeg ønsker deg gleden over å slippe tak i fortiden og finne nye begynnelser.
jeg ønsker deg tilstrekkelig mange gode minner til å løfte deg
gjennom tunge stunder.
vi kjenner oss tomme i tunge stunder
men lær deg å ikke stenge hjertet eller sinnet i sorgen.la livet fylle deg på ny.
når sorgen kommer , virker dette helt umulig men nye gleder vil komme å fylle tomrommet.
jeg skulle ønske jeg kunne bevare deg
fra alle sorger,alle ulykker,alle nederlag.men da måtte du i så fall isoleres fra alle andre skapninger på kloden.
hvis jeg kunne gi deg noe,ville det ha vært fred i hjertet slik at livet ditt kunne beholde roen og trygghet uansett hva som skjer.
hold varsomt på lykken den er til låns!
Synni. du er bare så tapper og flink. Selv skal jeg på kontroll (to og et havt år ) på torsdag. Gruer meg fælt. Du er flink som drar i begravelser. Tøff og. Kanskje burde du tenke mer på deg selv? Kos deg nå! KLEM marit
SvarSlett