...han reiser ut en dag i neste uke,på kort varsel,så det hadde vært greit om han var ferdig før han dro...
...i dag har jeg i grunnen ikke gjort særlig mye fornuftig....satt på en klesvask,hengt opp litt klær,gått med de nye løpeskoene som jeg kjøpte før jul hele dagen for å få gått dem ut litt før Jentebølgen på torsdag neste uke,rydda litt,redda noen blomster i ly fra vinden som var i natt og som de har meldt i mårra...neida...nesten ingenting...
...av en eller annen grunn gikk jeg helt tilbake til starten av bloggen min for å lese litt i kveld...huff...får vondt i magen av å lese det jeg har skrevet...for en katastrofetilstand jeg var i...men likevel klarte jeg å ta meg av hus og unger...det er utrolig hva man klarer hvis man bare må...
...og jammen er jeg glad for at jeg ikke er der nå...merkelig nok blir alt en vane når man blir vant til det...livet er utrolig mye bedre å leve nå,enn det var der og da...selv om situasjonen er enda mer alvorlig nå...godt for meg,det må jeg si...
...men dagen og timen vil nok komme da jeg enda en gang blir kastet inn i en ny katastrofetilstand...når jeg får beskjed om at nå er det desverre ikke mer å tilby deg...eller har jeg innfunnet meg allerede med den situasjonen??...at jeg vet at når det er tomt,så er det tomt??...
...for min del så håper jeg det...jeg unner ikke meg selv å havne uti det uføret der enda en gang...jeg fikk vondt i magen og skjelvinger i kroppen bare av å lese noen avsnitt...hvordan opplever dere andre å lese det??...på samme måte som meg??...
...hmmm....tror ikke jeg skal gjøre det flere ganger...been there...done that...
