Fredag 19.8.2005. Natten har vært lang... Tankene har dreid seg om hvordan månedene fremover skal bli.. Og så utgjort at jeg må ta ny operasjon! På`n igjen!! Jeg kunne bli forbannet bare av tanken..,men hjelper det? Nei. Gruer meg som er hund til cellegiften. Det er en tøff kur,det verste for meg er å miste håret. Vanskelig å tenke på at fremtiden byr på mye vondt,smerte både i fysisk og fysisk forstand..
Søndag 21.8.2005 er det familieselskap for min yngste sønn som har hatt bursdag. Jeg er fast bestemt på å gjennomføre selskapet uansett hvor elendig jeg føler meg. Egentlig har jeg helst lyst til å gå og legge meg og grine,men jeg har bestemt meg for at ungene ikke skal lide pga dette,da blir det selskap,ferdig med det!!
Mandag 22.8.2005 har jeg time hos fastlegen min. Vi sitter og diskuterer resultatet av kontrollen og løpet jeg skal gå videre. Jeg klarer som vanlig ikke la være å gråte.. Godt jeg har en fastlege som står på min side og som har empati..jeg er ikke bare en pasient i rekka..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar