Desember og advent er kommet..
Juleforberedelser og julegavehandel er der ,enda en gang,og jeg er med..!! Jeg lever!! Juleavslutninger er en fast del av desember,sammen med alt annet.. men det er en fryd å få være med..
Men det er ikke bare velstand..kreft,sykdom,cellegift,akutte innleggelser forfølger meg her også.
5.12.2005. I dag skal jeg på kontroll etter reoperasjonene etter den brystbevarende operasjonen. Det må justeres litt både her og der.
Jeg tåler heller ikke tråden de har sydd med,så høyre bryst som de har redusert til noenlunde lik størrelse som det andre, ser fælt ut i "sømmene". Blir store stygge arr..grrr.
8. desember har jeg bestillt hudpleie. Deilig å bare ligge der og slappe av,bli stellt med og føle seg som et nytt menneske..viktigere enn noen gang..
Salongen jeg går på har jeg gått på i årevis,så de kjenner meg og min situasjon. Jeg slipper å forklare meg og bli møtt med undrende blikk..de føler med meg,men lar likevel sin profesjonalitet gjøre jobben fullkommen for meg,som vanlig.
Min eldste sønn fyller 15 år på samme dag,de vokser...hvor blir årene av...???
Til helgen kommer søsteren min som bor på østlandet på besøk. Koselig. Vi skal bytte julegaver. Bedre enn å sende dem med posten.
I løpet av helga begynner hånden min å hovne veldig opp..det var smertefullt å sette inn veneflonen på siste kur og jeg kjente svie under kuren.De sølte med cellegiften under huden,kan det være pga det?
Har hatt hevelser og svie,ubehag og irritasjon hele tiden. Hånden er også blå-rød oppå håndbaken.
Gruer meg allerede til den 5. cellegiftkuren,hvis den skal inn på samme plass...Er urolig,vet at det er jo tross alt en gift...
Mandag 12.12.2005. Jeg har bestemt meg for å være med jobben ut på julemiddag. Hår eller ikke hår..utrolig hvor mye slikt kan bety...Hånda er heller ikke god..
Vi koser oss med deilig gresk mat og jeg syns det er herlig å komme ut og se noen andre ansikter..
Men samtidig føler jeg meg så uendelig fjern fra dem etter som vinglassene blir tømt rundt bordet..humøret stiger rundt meg,men jeg klarer ikke helt å glemme det jeg er midt oppe i..føler meg som i en annen verden..
Arbeidskameratene mine skal videre ut på byen etterpå, jeg føler ikke helt for det...men jeg lar meg overtale og blir med...
Jeg har ikke lyst på alkohol..så mange dager av ukene mine går med på å være kvalm og uvel,orker ikke selv å forårsake å komme i denne situasjonen... det kommer en dag i morgen...orker ikke å være uvel av andre grunner enn kreften..
Klokka 23.30 drar jeg hjem,de andre synes det var kjempekjekt at jeg ville være med.. Godt å se meg igjen sa de,de ble mange gode og medfølende klemmer å få den kvelden...
13.12.2005. Snakker med kreftsykepleieren og hun synes jeg skal ta kontakt med sykehuset pga den hovne hånden. Det skal ikke være slik, sier hun. Jeg ringer inn og får en ø-hjelpstime på kreftpoliklinikken senere på dagen.
Sykehuset kl.13.40. Hånden blir undersøkt og legene blir enige om at det er ingen tegn til blodpropp eller lymfødem. Jeg får beskjed om å smøre hånden med Hirudoid salve frem til neste kur. De mener at dersom hånden ikke er god til neste kur kan jeg bruke høyre hånd.
Så det tror de!! Vi har fått streng beskjed fra kirurgen som opererte oss og sykepleierne på avdelingen vi lå på at den armen det er fjernet lymfer i skal hverken stikkes i eller måles blodtrykk på!! Det er strengt forbudt.. Så her blir det krig....
---------------------------------------------------------------------------------------------
1.1.2009. Nytt år,nye muligheter..
Første nyttårsdag! Ungene skal til en venninne og jeg skal til østlandet på besøk til en kjær kusine. Her kan vi sitte og skravle til langt på natt,ingen avbrytelser. Deilig å bare ha seg selv å ta vare på,utrolig hvor mye mer man kan klare da, uten å hvile...
Jeg nyter togturen..jeg kan la tankene flyte mens landskapet glir forbi,ingen som forstyrrer..hverken store eller små...
Timene flyr og brått er togturen over,på stasjonen står kusinen min og venter meg med et stort smil...
Det blir en kjempekos langhelg,med besøk hos familie,shopping og litt til...
På mandag reiser jeg hjem med fly og er klar til å ta fatt på et nytt år..hva nå det måtte bringe..
7.1.2009. Må innom legesenteret og ta blodprøver i forkant av Zometabehandling.
9.1.2009. Møter på sykehuset kl 9.30 for å få Zometa intravenøst. Det er 3.gang jeg får det nå.
Dette er en antihormonbehandling,fordi min kreft er østrogenavhengig. Den blir gitt hver 4. uke. Kjenner hver gang at dette minner litt for mye om cellegift,så de første gangene sliter jeg litt med kvalme.
Men bivirkningene er heldigvis ikke så gale. Man føler at man brygger på "noe",men det går over i løpet av et døgn.
Januar og februar blir to stille og rolige måneder med pilates en gang og fysio 2 gangeri uka;det trengs.Så er det blodprøver og Zometabehandling hver 4.uke.
Jeg er veldig plaget med muskelknuter og senebetennelser,så fysioterapeuten min har nok å gjøre,som vanlig.. Hva skulle jeg gjort uten henne.....???
Ellers er jeg fullt opptatt som kone,husmor og mor med to små som skal hjelpes med lekser,fritidsaktiviteter mm og en på 18 som også trenger litt omsorg i hverdagen.
Ikke noe problem med å få tiden til å gå her nei....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar