Dette bildet viser arrene som er igjen etter CVK`en jeg hadde. Til h i bildet min v armhule.--------------------------------------------------------------------------------------------
Fra 13.12.2005 og frem til fredag 16.12 pågår en kamp for å unngå at min høyre arm brukes til cellegift, mot min vilje.
Faren er at man kan få lymfeødem,må gå til lymfedrenasje og bruke strømpe på armen hele døgnet og dette må man leve med resten av livet. Absolutt ikke kjekt!!
Kreftsykepleieren min,fastlegen min og jeg selv gjør alt vi kan for at jeg skal få lagt inn en CVK siden blodårene mine på venstre arm ikke er god nok til veneflon lenger.
(CVK-sentralt vene kateter som legges direkte i en blodåre på brystet. Dette kan brukes over lengre tid istedet for å måtte stikke om og om igjen på håndbaken.)
Etter flere cellegiftkurer og bruk av veneflon i annen sammmenheng har blodårene forsvunnet,noe som er veldig normalt. Cellegiften gjør at blodårene bare krymper inn for hver gang.
Kreftsykepleieren min har flere ganger,på mine vegne,ringt inn til kbk og diskutert min sak,men de er ikke villige til å gjøre dette så lenge man har et annet alternativ(høyre hånd). Så frem til fredag 16.12. 2005 har vi altså fått avslag.
Da bestemmer jeg meg for å sette hardt mot hardt og slåss for min rett til å bestemme over min kropp.
Fredag 16.12.2005. Jeg skal på sykehuset for å få min 5. cellegift,den verste. Nå er kroppen på bånn på alle måter,denne saken gjør det ikke lettere. Jeg har med meg min mann som motivator...her skal ingen klare å overtale meg..
Jeg møter på sykehuset om morgenen. Uten frokost,kvalmestillende og obligatorisk premedikasjon før cellegift. Alle tre svært viktig for å kunne gjennomføre alt til planlagt tid og måte og redusere ubehaget mest mulig.
Jeg sier til min sykepleier på poliklinikken at hun kan hilse legen og si at dersom jeg ikke får innlagt CVK blir det ikke cellegift på meg i dag og forteller at jeg overhodet ikke er klar for å få cellegift. (Føler meg litt som en trassig treåring,men det er tross alt mitt liv og min helse det er snakk om...!!!)
Hun ser uforstående på meg og jeg forteller om ukens kamp. Hun går ut og kommer straks tilbake med legen som har nektet meg CVK. Jeg forteller henne det samme,at jeg er ikke klar,på noen måte,til å få cellegift. Hvis jeg ikke får CVK blir det ingen cellegift....
Legen går ut igjen og kommer tilbake med en annen lege. Sammen vil de prøve å overtale meg til å bruke høyre arm og forteller at det ikke er noe som tilsier at man ikke kan bruke den armen som lymfene er fjernet i.
Jeg forteller at jeg og de andre som ble operert likt med meg,alle har fått samme beskjed, av både kirurg og sykepleiere på avdeling. De presterer å si at dette er bare gammel overtro og at dette er bare tull.
Da sier jeg at de kanskje skulle ta et personalmøte slik at alle kunne få samme info. (Jeg har av min fysioterapeut i ettertid fått samme beskjed,at den opererte armen ikke skal brukes).
De bruker 30 min av sin dyrebare tid,men jeg sier at jeg står fremdeles på mitt og er klar til å dra hjem..
Alle tre går ut og sykepleieren kommer tilbake og sier at jeg skal få CVK.!
For en seier for meg!!! Og så unødvendig å måtte bruke så mye av min psykiske og fysiske motivasjon,jeg er så uendelig sliten fra før av.. Og i ettertid får jeg mer enn nok bruk for den...
En hel ukes kamp,fastlege,kreftsykepleier og meg selv,i kamp mot de som "bestemmer".
Utrolig ! Er ikke livet mitt vanskelig nok fra før av...???!!
I løpet av et par timer er CVK`en på plass.
I ettertid har jeg fått vite at et par av de andre ga seg og brukte den opererte armen..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar