søndag 31. oktober 2010

Tur/retur mareritt....

Fredag 29.10-lørdag 30.10.10 I ettermiddag skulle jeg og mannen min dra på en kosetur,bare oss to sammen,på et 24 timers minicruise til Hirtshals og tilbake...vi visste at det var litt vind,vi hadde fått beskjed om at det var over 5 meter høye bølger,men vi har vært ute i hardt vær før,uten problem...det har vært så galt at alt har rast og folk har spydd rundt oss,uten at jeg har reagert..(vi bestillte turen på tirsdag...)

Vi gikk ombord klokka 19,satte bagasjen i lugaren og gikk rett på den italienske restauranten og koste oss med pizza...etterpå gikk vi i tax-free-en...da var vi kommet et godt stykke utpå og alt av varer var godt surra...dette var forøvrig en liten båt,så det var ikke rare utvalget der..tror det må være den minste vi har vært i,båten også,som Danmarksbåt...det rulla godt på 4.dekk,der vi hadde lugar..

Da vi var ferdig etter en kjapp runde skulle vi gå rett i lugaren med varene og hente mobilen så jeg kunne ta litt bilder...på veien gikk vi forbi noen jenter,den ene av dem kastet opp i en spypose,da kjente jeg bare at NÅ må jeg i lugaren,før jeg spyr..

Dermed var det gjort...jeg spydde..og spydde...og spydde...resten av den natta..da morgenen kom kjentes jeg litt bedre ut og vi gikk en tur ut på luftedekket,så satte vi oss en stund inne da stod båten i Danmarkog spiste hver vår God-morgen.yoghurt..vi var en time forsinket pga været..da båten hadde gått en stund gikk vi i Taxfree-en og handlet det som manglet..da kjente jeg igjen at nååååå...rett i lugaren,ja...og spy igjen..og igjen..og igjen..

I 13.30-tida var jeg helt elendig...problemet var jo at kroppen min ikke fikk noe som helst medisiner,for alt jeg tok kom rett opp igjen..og den viktigste medisinen min,Oxy-Contin er depot-tablett(langtidsvirkende),men alt kom rett opp igjen..så jeg hadde altaå vært uten mine faste medisiner siden fredag 15.00 ...,jeg skalv,rista, svetta,verka og spydde...

..jeg måtte be mannen min ta kontakt med medisinsk personell ombord på båten..han kom ganske raskt,vi forklarte situasjonen ang medisin og sykdom,han tok blodtrykk(som var langt utafor normalen)og temp,så gikk han for å ringe til sykehuset i Stavanger for å høre hva de kunne gjøre..(jeg tenkte jo i mitt stille sinn: send meg et helikopter og få meg inn på land!!)..men han kunne også fortelle at folk som gikk på mye medisiner,som meg,ofte fikk problemer når de kom i litt hardt vær..det var jo en trøst å høre da...

...jeg hadde jo også sterke smerter på alle de plassene jeg har kreft...ikke minst...han sa også at det var viktig å drikke selv om det kom opp igjen...som sagt,så gjort i det han gikk ut døra..det gikk ca 30 sekund,så kom det tredoble opp igjen..jaja..

..det han kom tilbake med var Temgesic o,2 mg,som legges under tungen og tas opp direkte i blodet umiddelbart..effekten kom ganske fort...jeg sluttet å svette...dirringen avtok og kroppen begynte å roe seg ned og spyinga avtok, den brukes til å lindre smerter etter operasjoner og smerter i forbindelse med kreft.(jeg så også at den ble brukt i LAR-behandling..ja,det ligna stygt...)...jeg klarte også å ta en sjøsyketablett en halv time senere uten at den kom opp igjen..

Jeg klarte å døse av noen timer,så var det på`n igjen,men uten spying denne gangen...da var det bare å få tak i hjelp en gang til,det kom en annen denne gangen,de hadde nok hatt vaktskifte,og denne gangen fikk jeg det samme ,bare 0,4 mg..det kom seg igjen,men jeg og kroppen min var helt utslitt og ødelagt av å ligge snart ett døgn og kaste opp...skal love deg det er vondt med kreft i søyla bak mellom skuldrebladene og kaste opp samtidig...død og pine,sier jeg..nå ett døgn etterpå klarer jeg ikke å le en gang uten at det gjør knallvondt.jeg var så dårlig at jeg lå i senga og spydde i spyposer...klarte ikke engang å kreke meg ut på do...

Vi skulle være fremme i Tananger 20.30 lørdag kveld,og jeg så frem til det...jeg lå til klokka var 19.45 før jeg begynte å kle på meg(vi fikk beholde lugaren til vi kom frem),men ble liggende på senga til 20.15 for å være sikker på å klare å komme fra lugaren og i land...de hadde jo tilbydd seg å skaffe ambulanse til vi kom i land,men det takket jeg nei til..jeg vil bare HJEEEEEM!!!

Storebror kom og henta oss,litt bekymra for at jeg skulle spy i bilen hans..men jeg hadde tatt med meg to spyposer kunne jeg berolige ham med..det  var en fryd å komme seg hjem,slappe litt av på sofaen og litt senere legge en ødelagt kropp ned på min deilige madrass..jaja..det var den turen...og det blir leeenge til neste gang...hvis det blir noen...                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        

6 kommentarer:

  1. Fyttirakkern!!! Det hørtes ut som turen "to hell and back"!!! Kan (heldigvis) ikke forestille meg dine smerter i tillegg til oppkastrunden som jeg KAN forestille meg! Nei, skjønner godt at du heller foretrekker en annen måte å reise på neste gang (for det blir nok det)! Håper formen er oppadgående nå! Klem fra Ida

    SvarSlett
  2. Huff av meg, det høres forferdelig ut, vi som er friske er jo helt utslått av sjøsyke, jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan det er når man ikke er frisk fra før, men du er rett og slett tøffere enn tøff. Jeg tror ingen andre enn du hadde lagt ut på en slik tur og du burde rett og slett være stolt av deg selv, det hadde jeg vært. Jeg likte bemerkningen om at storebror var redd for at du skulle spy i bilen hans, det viser hvordan du har mestret det at andre rundt deg lever et normalt liv med normale sorger og gleder.

    Håper du har kommet til hektene igjen, og kan se tilbake på turen som enn opplevelse i ordets sanne forstand. Ha en god søndagskveld Synni.

    SvarSlett
  3. HEI HEI ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ DETTE VAR TRIST OG LESE...OIIII STAKKARS DERE må hvist roe meg ned store bokstaver fy...men eg er helt sjokkert av det eg leste ...hååååper det er bra me deg nå...jeg er båtsyk alltid har historier som jeg ikke kan skrive her men jeg var frisk i utgangspunket det er noe helt helt annet.....me snakkes klem fra mia

    SvarSlett
  4. Håper ikke du blir sur; men jeg ble nesten glad da jeg leste dette innlegget. Ble så bekymret da du torsdag skrev ; dårlige nyheter, også kom det ikke noe mer, du har jo skrevet nesten hver dag i det siste.

    Jeg har ikke kommentert før, men har lest bloggen din, siden jeg selv fikk brystkreft i 2009. Synes nesten jeg kjenner deg, og kjente jeg ble veldig bekymret av det du skrev torsdag, skjønner du har fått dårlige nyheter!!

    SvarSlett
  5. Det er den verste ferjeturen jeg har hørt om.Du får bruke noen dager til å restituere deg.Har lest bloggen din i høst,er imponert over at du klarer å være så positiv.Jeg er i nokså lik din situasjon.Brystkreft for 11-12 år siden,tilbakefall(metastaser i ryggen)sommeren 2007.Jammen blir livet omsnudd etter en slik diagnose.

    SvarSlett
  6. Hei til dere alle!!Tusen takk for gode ord til dere alle!! Jeg må si jeg er sjeleglad for at den ferjeturen er over,huffåhuff..
    Til deg med tilbakefall:ja,livet blir virkelig snudd på hodet..tror ikke friske mennesker kan forestille seg en brøkdel av hvordan det føles,derfor synes jeg det er så viktig å fortelle dette slik at friske mennesker kan få en liten følelse av hvordan det er..samtidig som jeg vil synliggjøre det å ha kreft for at det skal være lettere for dem å vite litt om hva vi ønsker,føler og tenker..en slik sykdom gjør et kreftig innhugg i hverdagen..både for pasienten og familien..ønsker deg alt det beste og stå på!! Som jeg sier:så lenge det er liv er det håp!! deermed basta!!
    Klem til dere alle!!

    SvarSlett