Lørdag 15.9.12...det snakkes stadig om senskader og bivirkninger av cellegift...jeg må bare melde meg inn i klubben med de som mister mye av hukommelsen bakover i tid...at mye av barndommen og ungdomstida mi er borte det kan jeg takke min far,mor og stemor for...
...at mye av den tiden er borte er rett og slett kroppens måte å komme seg over den og komme seg videre tror jeg...mye kan bli for vondt å leve med over lengre tid,da har mennesket bedre nytte av at det er blokket ut og borte vekk,selv om det nå er en sorg over minnene av det gode som er borte...det kalles vel en selektiv hukommelse...
...og så kom cellegifta og den første,harde runden med kreftbehandling og dermed forsvant en ny del av livet mitt...det kalles chemobrain av oss som er rammet...godt å ha en knagg å henge problemene på...
...mye av minnene fra barnas barndom og ungdomstid forsvinner...jeg blir stadig fortalt ting,som husker du det,mamma...???...men jeg må bare ærlig innrømme for meg selv og dem at nei,det husker jeg ikke...spesielt de to eldstes barndom...der er mye forsvunnet,mens ungene husker detaljer ned i det små...
...det er jo godt at de selv husker så godt,og at de har en far som husker,for alt for mye er borte fra min hukommelse...en del kan jeg erindre når jeg blir minnet på det,mens andre ting er borte...for godt vil jeg tro...
...og hvordan det vil bli nå når jeg begynner på en ny periode med cellegift tør jeg ikke tenke på...er det de to minste barnas barndom som skal forsvinne nå da...???!!!...og resten av mitt liv vil jo bestå av denne type behandlinger...
...så hvordan min hukommelse etterhvert vil bli tør jeg ikke engang tenke på...kanskje jeg må begynne å notere mens hukommelsen fremdeles er der...???...så som dere kanskje forstår er det å få kreft en ganske alvorlig inngripen i livet...
...det er ikke bare sykdommen i seg selv...men også behandlingen...bivirkningene...senskader,både på kropp og sjel...
...da jeg satte meg til for å blogge i dag så kom dette bare dettende ned over meg og jeg fant ut at dette er det som vil bli hovedemnet mitt i dag...fordi dette er en så alvorlig del av de fleste kreftpasienters liv og er nesten en like stor belastning i seg selv,som det å få selve diagnosen....
...jeg tar gjerne i mot opplevelser rundt samme emne fra dere lesere...jeg vet at det er mange av dere der ute som sitter med de samme erfaringene selv...
...at mye av den tiden er borte er rett og slett kroppens måte å komme seg over den og komme seg videre tror jeg...mye kan bli for vondt å leve med over lengre tid,da har mennesket bedre nytte av at det er blokket ut og borte vekk,selv om det nå er en sorg over minnene av det gode som er borte...det kalles vel en selektiv hukommelse...
...og så kom cellegifta og den første,harde runden med kreftbehandling og dermed forsvant en ny del av livet mitt...det kalles chemobrain av oss som er rammet...godt å ha en knagg å henge problemene på...
...mye av minnene fra barnas barndom og ungdomstid forsvinner...jeg blir stadig fortalt ting,som husker du det,mamma...???...men jeg må bare ærlig innrømme for meg selv og dem at nei,det husker jeg ikke...spesielt de to eldstes barndom...der er mye forsvunnet,mens ungene husker detaljer ned i det små...
...det er jo godt at de selv husker så godt,og at de har en far som husker,for alt for mye er borte fra min hukommelse...en del kan jeg erindre når jeg blir minnet på det,mens andre ting er borte...for godt vil jeg tro...
...og hvordan det vil bli nå når jeg begynner på en ny periode med cellegift tør jeg ikke tenke på...er det de to minste barnas barndom som skal forsvinne nå da...???!!!...og resten av mitt liv vil jo bestå av denne type behandlinger...
...så hvordan min hukommelse etterhvert vil bli tør jeg ikke engang tenke på...kanskje jeg må begynne å notere mens hukommelsen fremdeles er der...???...så som dere kanskje forstår er det å få kreft en ganske alvorlig inngripen i livet...
...det er ikke bare sykdommen i seg selv...men også behandlingen...bivirkningene...senskader,både på kropp og sjel...
...da jeg satte meg til for å blogge i dag så kom dette bare dettende ned over meg og jeg fant ut at dette er det som vil bli hovedemnet mitt i dag...fordi dette er en så alvorlig del av de fleste kreftpasienters liv og er nesten en like stor belastning i seg selv,som det å få selve diagnosen....
...jeg tar gjerne i mot opplevelser rundt samme emne fra dere lesere...jeg vet at det er mange av dere der ute som sitter med de samme erfaringene selv...
Det visste jeg heller ikke. Trodde det var alderen - f... jeg blir sur for at vi må finne ut slike ting i et felleskap på nettet. Du er supergod - og takk igjen for info
SvarSlettHei Ingun!
SlettSå kjekt at jeg kune lære en gammel hund å gjø da..hihi..takk for gode ord!
Klem fra meg!!
Jeg har vært klar over at problemer med hukommelsen er en bivirkning. Heldigvis er jeg typen som fører dagbøker og ikke minst de jeg har ført helt siden tvillingene ble født. Er også glad for de andre dagbøkene mine, de har jeg skrevet i, om ikke hver dag, siden ungdommen, jeg har vært litt freak på den måten :-) Må alltid ha med handleliste ellers glemmer jeg halvparten, men vi lever :-)
SvarSlettGod søndag og klem fra Trofast leser
Hei!
Slettja,det er greit å ha kontroll over hverdagen..jeg er nødt til å ha alle avtaler i filoen min,ellers er jeg redd jeg hadde glemt det meste..
Klem fra meg!
Synni,
SvarSlettDu kan glede deg over at du har skrevet slik en fin blogg de siste årene, det er mye du kan lese opp der. Ikke bare etter kreftbehandling får man en annen hukommelse, også etter store tap av mennesker man er glad i som går bort. Selv gikk jeg gennom en meget vaskelig tid og vips merket jeg at jeg ikke kunne huske mye som andre kunne huske. Det er ganske vanskelig når noen sier: "husker du...." og man ikke har peiling på hva det hele dreier seg om.
Synni, takk for at du delte dette med oss, det er sikkert flere av oss her ute som har slike vanskligheter.
Du vet det at du kan få laget deg en fin bok av bloggen din? Dvs du må vel helst lage mange, ellers blir boken altfor tykk. Jeg fikk laget en av min blogg til jul i fjor, bestilte flere eksemplarer og gav barna mine, de ville så gjerne ha den. Jeg har stor nytte av å bla i min egen, det dukker opp ting jeg hadde glemt, ellers kanskje fortrengt. Jeg skal finne fram linken til deg, der jeg skrev om dette. Og takk skal du ha, har nå vært litt bekymret selv over min egen hukommelse
SlettHei eljos
Slettnei,det visste jeg ikke,men det var jo ikke dumt!
Klem fra meg!
Her er linken om bloggbok.
SvarSletthttp://eljos-eljos.blogspot.no/2012/01/bloggbok.html
Hei!
SlettSkal ta vare på den!
klem fra meg!!