fredag 1. januar 2010

Kun ny del. 2010!! Nytt år,nye muligheter!!

1.1.2010. Godt nytt år til alle mine lesere!! Håper alle har hatt en flott nyttårskveld,uten skader og elendighet...leser i nettavisen at en familie har mistet sin 4-åring...for en tragedie!!! Måtte Gud være med dem og bringe henne hjem igjen...

Den første natta inn i det nye året ble heller våt...våkna i 5-tiden med gjennomvåt seng og kropp..våkna av at jeg kjente at det trillet vanndråper inn i øret,så kjente jeg at resten av meg også er våt..

Slik er det natt og dag..svetter i senga uten å gjøre noen verdens ting og svetter bare jeg sitter helt i ro eller pulsen øker bittelitt...sukk...

Dere skulle sett meg når jeg støvsuger eller gjør litt husarbeid....det renner hele tiden..da går jeg med tørkekluten i ene hånden og støvsugern i den andre og svetten siler..og drypper...for ikke å snakke om når jeg trener...???!!! T-skjorten er gjennomvåt etter 5 min..jaja,ingen kan si at jeg ikke yter mitt beste..hihi..heldigvis er det bare vann,lukter ikke svette ...

Nei,nå har svetten tørket,så nå må jeg pakke ferdig for meg og ungene,vi skal på hvert vårt besøk i helga...så vi snakkes over helga..

9 kommentarer:

  1. Godt nyttår og god helg til dere alle sammen!

    SvarSlett
  2. Kjære Synni.
    Et riktig godt nyttår til deg og din familie. Det er godt å lese at du kom deg velberget gjennom julen, til tross for muskelbrist og ribbein. Fort gjort å skade seg ille på glatta!
    Håper du fikk smake pinnekjøttet uten ettervirkninger denne julen :)

    Jeg lar meg gang på gang imponere over livslysten og treningsiveren din. Samtidig viser du sorgens sider med det å være så syk som du er. Det berører sterkt.

    Måtte det komme godt nytt ved utredningen, slik at du klarer å være deg i hverdagen, og at du og familien kan nyte hverandre i lang lang tid. Det er mitt nyttårsønske for 2010!

    En god klem fra Inger

    SvarSlett
  3. Hei, har fulgt deg en stund nå. Det får man til å vurdere sin egen situasjon når man leser din blogg. Småting er ikke så viktig lenger, det finnes verre ting. Jeg er også syk, men dette er sykdommer som jeg dør med og ikke av. Det har vært flere blogger jeg har fulgt hvor det har vært kreft i bildet, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt en mer positiv dame av å lese disse. Blir utrolig imponert over innstillingen din og at du klarer og holde deg oppe, du er sterk. Skal bli flinkere til å legge igjen kommentarer. Ha en fortsatt fin helg. Janne

    SvarSlett
  4. Til Siri,Inger og Anonym,og alle andre av mine lesere: Jeg ønsker alle et godt,nytt år!! Ta godt vare på det og bruk det slik at dere i ettertid slipper å angre på de valg dere tok..ta dere tid til å leve slik dere føler er riktig,si nei til krav dere vet vil stjele dyrebar tid,fra en tilmålt tid her på jorden,fra familie,barn..
    Takk for gode ord fra dere,føles godt å vite at andre setter pris på den jobben jeg gjør her og at det kan hjelpe andre til å forstå at livet er for kort til å henge seg opp i bagateller.. vil nok en gang minne om diktet mitt i starten av bloggen,om det gode liv..viktig å tenke på i en travel hverdag...og så er det alltid kjekt at dere legger igjen tanker og kommentarer i bloggen min..mange godt tanker å lese der også..vi bippes!!

    SvarSlett
  5. hei har lest bloggen din og du så bra du skriver...tenk hvor heldige ungene som har fått deg til mor og mannen din veldig heldig...opplevet og mistet min mann i kreft en genrasjon eldre enn deg men allikevell så altfor tidlig.det året han hadde kreft ble et godt år for oss enda feiret sølvbryllup++ men en kommer nærmere hvernadre etter mange travle år.så alle vi som leser din blogg har mye og ta inn over oss...bare synd blir fort i det gamle mønsteret.men jeg prøver og si livet er så kort.gjør noe posetift lykke til videre dette går bra !!!!kan bli frisk av og være så fornøyd og glad som deg.klem

    SvarSlett
  6. Kjære Synni!
    Jeg har lest bloggen din og andres blogger fordi jeg skal skrive en oppgave om temaet. Må si det er sterk lesing, jeg er selv småbarnsmor og kan umulig sette meg inn i din situasjon. Det er som du sier, livet får et annet perspektiv når man får og må leve tilmålt med en alvorlig og i ditt tilfelle dødelig krefdiagnose. Jeg har selv mistet min far, ikke i kreft...men dog forlot han oss så altfor tidlig! Man forandrer seg etter noe sånt og blir aldri helt den samme igjen! Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre, stå på og vit at det er mange der ute som tenker på deg og dine!! Utrolig flott og sunt å lese dine erfaringer og tanker, tusen takk!!
    God klem E

    SvarSlett
  7. Hei til begge anonyme(kanskje et lite kallenavn kunne gått an fra dere???) Kjekt å kunne inspirere andre både i forhold til å tenke på en ny måte og ta vare på dagen i dag,bremse litt opp i en travel hverdag..Og kjekt at andre er interressert i mine funderinger i hverdagen.. Min tankevirksomhet er vel stort sett i sving hele tiden..og hver ny opplevelse setter nye tanker i sving... En sorg over å miste noen er vel like stor enten man er ung eller gammel..like vond..like ugjenkallelig..Klem.

    SvarSlett
  8. Hei ja kalle navn er ikke problem
    jeg er inne og ser av og til mistet jo min mann for en noen år siden så pc er noe tidsfordriv for meg..men er ikke inne på faceboke osv er helst aviser + litt andre ting. som og lese om deg og se at det går bra med folk selv om de har vært alvorlig syke.Har selv hatt noe men kommet meg over det...men vet jo aldri hva tid neste!!! gang blir!!! men prøver og leve som deg. ha en fin dag osv. mia

    SvarSlett
  9. Hei Mia,kjekt å høre fra deg igjen!! Litt lettere å holde styr på "kjente" når jeg har et navn å forholde meg til..en kan jo bare finne på et navn også dersom man ikke vil bli gjenkjent...Jeg har en god del lesere..noen er faste abonnenter,noen skriver inn på bloggen og noen skriver til meg på mail,så det er en del folk gjennom uka..enten her eller der..
    Det er jo ingen tvil om at du har lært å ta vare på noen av de gode dagene..som du sier er det fort gjort å glemme,men det ligger nok der bak i hukommelsen..det er vanskelig for meg å sette meg inn i din sorg..men kanskje den kan sammenlignes med min sorg over å måtte dø fra mine kjære så altfor tidlig?? Ikke vet jeg...tunge dager har du nok tenker jeg...håper at du kanskje har voksne barn og barnebarn..at du ikke er altfor ensom i hverdagen..Tenker på deg,Mia,nattiklem fra meg...Velkommen tilbake..

    SvarSlett