Mandag kveld var det selvfølgelig to foreldremøter kl 19,så da var det bare å dele seg på ett hver og ty til storebror som er hjemme for å pakke,som barnevakt et par timer...han skal reise i morgen for 4 nye uker som matroslærling...denne gangen skal han møte i Polen av alle ting...jaja,han får prøvt seg på litt av hvert som lærling..resten av kvelden koser vi oss før han skal reise..
Tirsdag 21.9.2010. Klokka ringer 6.00,opp og hopp!! Jeg har lovet å kjøre storebror til flyplassen så her nytter det ikke å dra seg.. Han er ikke tøffere enn at han ber meg bli med inn og være der til han er sikker på at han har fått sjekket inn...og så jeg som bare hoppa ut av senga,på med joggedressen og ut...
Jeg spør om jeg er svart under øyene(rester etter maskara)på vei inn...neida,men du ser jævlig ut på håret...!! Jotakk sier jeg,det var jo ikke meninga at jeg skulle bli med inn..bare kjøre..så er dette takken...!!Jaja,det er av sine egne man får høre det... Jeg ser ham vel avgårde og er litt bekymret på hans vegne...han skal fly fra Stavanger til Oslo,og fra Oslo til Polen..jaja,det går nok bra..
Småfrøkna skal på dans og kor i kveld,så jeg møter henne henne i kirka etterpå for å spise felles kveldsmat med alle ungene og andre foreldre...et gratis tiltak som er med på å skape et nærmere bekjentskap til foreldre og unger for alle..dette er jo også elever og foreldre fra skolen,så det er veldig koselig..og ungene spiser som om de ikke har fått mat på ei uke... : )
Onsdag 22.9 er en rolig dag hjemme på dagen for oss voksne,men når kvelden kommer skal begge ungene på speidern...de har begge to fått nye speiderskjorter og ryggsekker,så nå er de fullt utrustet for et aktivt tur-og-speiderliv...
I Stavanger Aftenblad her om dagen leste jeg et innlegg fra en herremann som mente at ordet kreft burde tones ned fra dødsannonsene og nekrologer om døde.. Jeg vil oppsummere litt fra innlegget:
" Kreft er en av de alvorligste sykdommene man kan få og forbindes ofte med døden. Man leser sjelden at det skrives når man dør av f eks hjertesvikt o l,men hvorfor er det så viktig å fremheve dette med kreft i den anledning...?"
Han mener:
"det er unødig siden både familie og venner vet at vedkommende hadde kreft...og unødig at man skal skrive hva f eks penger som ble gitt i stedet for blomster skulle nevnes med navn,men kun kontonummer..
Han mente at ordet kreft var betent siden det er så ofte nevnt i alle media..."
Han mente også at :
"ordet kreft i dødsannonsene ville medføre enda mer angst i de familier hvor det forekommer kreft..."
Jeg kjenner at jeg blir litt provosert av dette... Er dette god,gammeldags tankegang når det gjelder å ikke snakke om kreft...????!!! Skjule at denne sykdommen finnes fordi det sikkert er den verste sykdommen folk kan tenke seg å få???
Nå når kreft endelig er kommet frem i lyset og blir snakket om,skal den igjen skjules på alle mulige og tenkelige måter...??!! Og for sikkert mange,meg inkludert,er det viktig å vite hva man gir pengene til når de gis i forbindelse med begravelse...det kan føles godt å vite at pengene man gir enten går til forskning på sykdommen eller for å gjøre livet bedre mens man er på sykehus eller hjemme som kreftpasient...
Nå skal JEG uttale meg om dette innlegget:
Han tar feil..!! Jeg har uhelbredelig kreft og jeg lever ergo på lånt tid..
Jeg blir ikke deppa av å lese om alle de som dør av kreft i avisene...tvert om...det gir meg en følelse å ikke være alene om å ha havnet i dette uføret...det gir meg håp å se at en person har klart å leve såå lenge når det står hvor lenge vedkommende har levt med sin diagnose og alderen..selv om noen lever kort tid...
Det gir meg en følelse av å være til nytte når jeg gir penger,enten til Kreftforeningen eller kreftavdelingene på sykehuset mitt.. For de etterlatte kan det være godt å få lov til å skrive hva familiemedlemmet døde av,hvor lenge han kjempet og hvor de ønsker at gaven skal gå... De har levt med dette sterkt innpå livet,gjerne i mange,lange år,så når døden kommer er det for dem som vil,godt å få skrevet dette .. Det bør være opp til den enkelte om de vil opplyse om årsaken til døden,det skal ikke andre ta fra dem...
Ikke bidra til å skjule denne sykdommen som rammer så mange og endelig blir snakket om...det skjedde meg,det kan skje deg...
Vi fant maaasssse fine klær til ungene og betalte 3750 kr,men da var det trukket fra 30 % på beløpet så vi skulle betalt mye mer..men de hadde sååå mye fint til begge ungene at det var bare å plukke med seg.. Ungene mente det var rene juleaften da de kom hjem fra skolen og skulle prøve alt dette....det var kun to plagg som vi må endre størrelse på,ellers passet alt perfekt,både ytterjakker og alt det andre.. YESS!! Endelig noe å finne ....men til oss to??? En kjole og noen smykker til meg og ei dongerybukse til gubben...jaja,vi har vel kanskje nok klær i skapet,eller...??
Da vi kom hjem var det bare å hive av seg alle klærne for meg,de var gjennomvåte av svette...dette blir bare verre og verre enn noen gang...jeg svetter døgnet rundt enten jeg rører meg eller ikke...det bare pipler og renner fra hodebunn,ansikt,bryst,armer og hele veien nedover...det er så jeg gruer meg for å gå utenfor døra,av og til,det er så flaut å se sånn ut...
Lakenet på senga mi,-og klærne,har mange ganger hvite saltrender etter meg.... I dag skulle jeg innom legekontoret for å hente noen resepter...den som var viktigst hadde de jo glemt,så jeg måtte sette meg ned og vente på den utenfor døra til legen min....men han satt i telefonen,det dro ut,og etter ti minutt gikk jeg bare...da rant det av meg...kan tro han lurte på hvor jeg hadde blitt av...hihi..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar