søndag 13. mars 2011

Lørdag og kinoforviklinger..

Lørdag 12.3.11 ...lørdag...opp 9.15..våkne rolig med koppen og pc-en...resten av familien er allerede oppe..ikke noe nytt det,nei...jaja..jeg nyter vinterferien uten vekkerklokka og det å måtte stå opp tidlig hver dag helt til den er slutt..

...ser ut som sola har litt lyst til å komme fram i dag..men det blir visst bare med forsøket...etter et par rolige timer begynner jeg og Småfrøkna å gjøre oss klar til å komme oss avgårde...vi skal litt av hvert...så det blir damene på raid i dag...

...første stopp ble Kiwi,men ikke den vanlige...en annen på vei til Sandnes...begynner å bli lei av at de aldri har det jeg skal ha her nede...eller så ligger det på lageret...i går da jeg skulle ha 3 ting hadde de bare en av dem...de andre to var utsolgt...sånn er det hver gang...sjelden at jeg handler og de har alt jeg skal ha...grrr...

...da vi kom til Sandnes hadde vi litt ærend på Intersport...gruppetreninga til Nordsjørittet begynner jo på mandag,så da er jeg nødt til å ha litt anvendelige og varme sykkelklær,og det fant jeg...vinteren er jo enda ikke over...

...vi damene skulle på kino i dag...Anne + Jørgen=sant...forestillingen begynte bra...vi hadde et par ved siden av oss...en ung gutt og ei litt eldre jente...jeg merket på språket at de ikke var(hvordan skal jeg betegne dem uten å trå noen på tærne tro...???)...helt som oss friske...tilgi meg hvis dette blir feil...

...men det ble til at jeg hadde et øre mot dem,de satt jo rett ved siden av meg...plutselig hører jeg at gutten sier: jeg får anfall nå,C...i løpet av et par sekunder satt han og ristet i kramper...hun som han var sammen med satt bare og gjorde som ingen ting...

...jeg mistenkte epilepsi med en gang,siden flere pasienter jeg har jobbet med har hatt flere slike anfall daglig...jeg spurte ham om han hadde epilepsi da anfallet begynte å roe seg litt(men det var et skikkelig,langvarig anfall),jo det hadde han...jeg fisket forsiktig om han bodde hjemme eller på institusjon av noe slag,men han bodde hjemme..og han hadde ikke stesolid med seg...

...da anfallet var over sa han at han var kvalm og måtte kaste opp...jeg hadde ikke pose,men da jeg spurte venninnen,som satt helt tiltaksløs ved siden av ham,hadde heldigvis hun...jeg skyndte meg å brette den ut for ham...han kastet opp flere ganger...imens sa jeg til venninnen at hun  måtte ringe til de han bodde hos så de kunne komme og hente ham...han var hos mormoren denne helga fordi foreldrene var bortreist...

...mens hun gikk ut for å ringe til dem kom anfall nummer 2...bare minutter etter at det forrige sluttet...jeg visste at nå begynner det å bli alvorlig...flere anfall på rappen uten stesolid kan gå aldeles ille...jeg bestemte meg for å ringe 113 og ba Småfrøkna som satt ved siden av meg å finne mobilen i full fart...anfallet tok ikke slutt...

....jeg kom direkte til AMK og sa hvem jeg var og at vi satt helt bakerst i kinosal 5,Sandnes kino,med en fremmed person som nå var inne i epilepsianfall nummer 2,og at han hadde ikke medisiner med seg,som nå hadde vart en god stund og at de måtte sende en ambulanse snarest råd...det skulle de fikk jeg beskjed om...

...de minuttene til ambulansepersonellet kom tok en evighet følte jeg,selv om jeg var helt kald og rolig,dette hadde jeg jo sett mange ganger før,men det som føltes verst var at jeg ikke hadde noe å gi ham som kunne sette en stopper for anfallene...

..plutselig stod de nederst ved scenekanten og ropte hvem som hadde ringt..jeg vinket og de kom springende opp trappene...det var bare å komme med all informasjon om hendelsesforløpet og de satte i gang med å få lagt inn en veneflon...det er ikke lett med en arm og en kropp som hopper og rykker hele tiden og i tillegg skulle jobbe med lommelyktlys....

...det endte med at ambulansefyren ropte at de måtte stoppe filmen og få på noe lys...ett av kinopersonalet som stod nede ved døra skrudde raskt på lyset,filmen ble stoppet og folk fikk beskjed om å gå...de skulle få refundert kinobillettene...salen ble faktisk tømt i løpet av et par minutt..

..i mens sleit han med å treffe blodåra mens jeg holdt armen...han traff til slutt,men det ble masse søling med blod da den ene proppen på veneflonen falt av og det var fri flyt av blod rett ut...både hans og mine hender var fulle av blod før han fikk satt i en ny propp..

...omsider fikk han satt inn stesoliden,da stoppet rykningene helt i løpet av et halv minutt....svetten rant av gutten stakkars...det er en stor fysisk anstrengelse å ha sånne anfall...hadde veldig vondt av ham...det ble målt puls og blodtrykk,men det begynte å komme til normalen nå...

...det ble mye kluss med å få i gang en heis for å få opp en bærestol...da vi hadde ventet en god stund spurte ambulansekaren om ikke jeg kunne være med å prøve å få ham ned trappene hvis vi gikk en på hver side..det gjorde vi og det gikk greit...litt skjelven var han jo stakkars,men det gikk...

...etter en stund kom hun andre med båra,så ble han lagt på den og kjørt ut i ventende ambulanse...jeg tenker med gru på hvordan det hadde gått hvis det bare hadde vært unger på denne rekka(jeg var den eneste voksne) og han ikke hadde fått hjelp....det var ingen av de foran oss som noen gang snudde seg for å tilby hjelp,selv om det ikke var vanskelig å høre at det foregikk noe der bak...

..det er viktig å bry seg,selv om det kanskje ikke er en situasjon man ikke ønsker å komme oppi..Småfrøkna var ganske betutta da vi kjørte hjem,ikke rart det,og jeg kjente at jeg også var litt utslitt oppi hodet og hadde skallebank...

..da vi kom hjem hadde jeg egentlig tenkt å hoppe til køys,mens far i huset tok seg av Småfrøkna,men da var det en Storebror som lurte på om jeg kunne kjøre ham til Forus så han fikk hentet bilen sin...mamma er jo snill og sier ja,så da var det ut igjen..

...var hjemme igjen klokka 18,da hoppa jeg rett til køys og sa de fikk vekke meg når maten var klar...det var deilig å legge seg og slappe av,men soving ble det ikke...til det var det alt for mye rot i hodet etter kino-opplevelsen...

3 kommentarer:

  1. Herregud,,,,,håper at familien til gutten du hjalp får takket deg....det der kunne lett ha gått fryktelig galt med massive hjerneskader. Så lenge hjernen feilfyrer så lenge, så begynner arrvevet å danne seg kjapt og skaden er permanent. Han hadde jammen meg flaks !!! Godt jobbet Synnøve !!!!!

    SvarSlett
  2. Hei Egil! Ja,jeg tenker jo på hvilket utfall dette kunne fått...han hadde jo hjerneskader allerede,så utgangspunktet var jo heller ikke det beste..Synes det er litt rart at han blir sendt avgårde uten medisiner når de vet at han har epilepsi og at jenta sonm var med ham ikke visste at han hadde epilepsi heller...men ikke vet jeg...jeg gjorde ialefall det jeg kunne..men at andre folk ikke brydde seg i hele tatt stiller jeg meg undrende til..

    SvarSlett
  3. ååååååhjelp jeg ble kvalm undskyld....du fikser det meste ....det har jeg sagt før og får bekreftet det igjen...ha en fin søndag jeg skal ut måtte bare komentere dette. klem mia

    SvarSlett