...kjenner på kroppen at jeg har ikke lyst til å ta turen inn til sykehuset igjen i det hele tatt...jeg hopper i dusjen,etterpå er det frokost og skolemat til ungene...jeg faster,så jeg får ingenting...og synes synd på meg selv...
...jeg har fått beskjed om at biopsien ikke er før 11.30,en time senere enn jeg har fått oppgitt,men jeg må likevel møte klokka 9,men kjenner at jeg gidder ikke stresse...gjør sikkert ingenting om jeg kommer litt senere,så jeg tar livet med ro...
...pakker sykhusbagen ferdig,for sikkerhets skyld...tar alltid den med når jeg skal inn og gjøre noe utenom normalen,eller når jeg får beskjed om å "komme med en gang!!"...da ligger det alltid noen ugler i mosen og lurer og jeg synes det er greit å vite at i bilen ligger det jeg trenger hvis det skulle føre til innleggelse...alltid beredt!!...
...kommer inn på 1k 9.15,der får jeg beskjed om å sitte å vente på stua,bare avbrutt av en måling av blodtrykk på stedet,som var fint...og der blir jeg sittende en halvtime til uten at noe skjer...
...så blir det da både innsetting av veneflon på kirurgisk arbeidsavdeling og legesjekk samtidig,men de bestemmer seg til slutt for å ta veneflonen først...
...denne gangen foreslår jeg for dem at de prøver "blodprøveåra" først,den eneste de ikke prøvte forrige gang hvor de hadde ørten forsøk,men som snuppa på røntgen spurte om å få lov til å stikke i...hun skulle bare prøve "1" gang...
...jeg lot henne prøve og vips,der var nåla inne på første forsøk...jaja,hun er jo den som har stukket noen ganger i meg her nede også,så da er hun jo litt kjent i åregangene mine...
...men tilbake til i dag,dama på kir arb avd prøvte seg på den åra da,siden jeg ville det og vips,der var nåla inne...flott for meg,med bare ett stikk da,lenge siden sist,gitt...!!!...
...litt etterpå fikk jeg unnagjort legesjekken,så var det tilbake til stua og sitte og vente igjen(neste gang venter jeg noen timer til hjemme heller...),men da klokka var 10.50 kom sykepleieren min og sa at de hadde ringt fra røntgen og at jeg kunne komme nå med en gang...
...så da var det av med klærne,på med pysjen og avgårde med meg,rullende i seng innover i gangene...jaja...da var det på`n igjen...er veldig spent på om de får gjort noe i dag da...jeg blir rulla inn 11.00...
...etter litt leiting med ultralyd sier legen med et sukk at jeg er en teknisk utfordring siden levera mi både er skjult av tarmene og ribbeina,så det blir litt romstrering,snuing og trykking denne gangen også...
...han bestemmer seg omsider for at han skal klare det etter et testforsøk med kontrast og meg liggende på siden...først blir lokabedøvelse satt med en sprøytespiss som minst er 10 cm lang...sprøytespissen står i et hull ved siden av ulralydhodet,slik at de kan se hvor nåla treffer nedover...
...de starter bedøvelsen ovenfra i huden og stikker seg videre nedover til levra...jaja,har kjent verre...etter en stund lager de et snitt i huden til pistolspissen,som er en del tykkere,den også veiledet og stukket ned i samme hull på ultralydhodet...
...første leverprøvebiopsi var ikke den verste,men langt fra behagelig når de trykket spissen gjennom lagene nedover...og når man samtidig skal holde pusten og ligge i ro gjør det ikke saken bedre...
...neste forsøk var helt pyton og smertefullt,kan ikke forstå at det var effekt i den bedøvelsen lenger...det var helt grusomt,og jeg tåler da litt...trodde de aldri skulle nå bånn,så det var en lettelse da jeg hørte smellet som betyr at prøven er tatt...det var da tatt en prøve fra hver svulst...
...og som en trøst fikk jeg da beskjed om at det ikke var sikkert at prøvene var gode nok,det kunne hende jeg måtte gjøre det om igjen...jaja,det blir allefall ikke denne uka,det er sikkert...
...og i innkallelsen min fra røntgen stod det at man skulle oppholde seg en halvtime på sykehuset i tilfelle det skulle skje noe...på informasjonsarket fra avdelinga stod det at man måtte ligge helt i ro på høyre side i 2 timer med blodtrykksjekk hvert 15.minutt...men røntgenlegen sa jeg måtte ligge i 4 timer på ryggen uten å røre meg,med blodtrykksjekk...
...etter noen minutt kom portøren og kjørte meg tilbake til min plass på gangen på avdelinga,jeg hadde da meegavondt i hele magen...det første jeg spurte om å få der var smertestillende,intravenøst,NÅ!!...som jeg fikk etter 5 minutt...
...det var en befrielse...etter noen minutt kom det seg betraktelig,selv om det ikke ble helt bra...de 10 første minuttene tenkte jeg på om ikke noen skulle sjekke blodtrykket mitt...men det ble IKKE sjekka en eneste gang mens jeg lå der de 4 timene,døsende til og fra...
...15.45,etter nytt vaktskifte spurte jeg etter et rom å skifte på og jeg spurte etter mat og drikke,da hadde jeg ikke spist siden 21 kvelden før og hadde skallebank av mat-og væskemangel...
...da klokka var 16 takket jeg for meg til gjengen som satt på vaktrommet og sa at nå dro jeg hjem,da hadde ungene ringt ørten ganger og ventet på meg...
...da jeg hadde kommet ut på veien ringte en sykepleier og ville at jeg skulle komme tilbake...hun hadd funnet ut at ingen hdde sjekka blodtrykket mitt(!!) etter at jeg kom opp fra biopsien og hun hadde sett at det var endel blod i senga mi da de skulle rydde den...
...men jeg sa som sant var at jeg orket ikke å snu og komme tilbake,så etter litt frem og tilbake ble det til at jeg droppa en blodtrykksjekk på eget ansvar,men med lav terskel for å komme tilbake hvis det skulle være noe...
...på eget ansvar,kyss meg bak...de har hatt 4 timer på seg til å sjekka det blodtrykket,hvilket de ikke gjorde...så dette føyer seg inn i rekka av systemer som svikter,forsåvidt alvorlig også,nok en gang...
...det skulle jo egentlig vært sjekka hvert 15. minutt ifølge papirene som forklarte om inngrepet som jeg fikk...jaja...det er jo ikke første gang at de tabber seg ut...I say no more...
...og jeg suser hjemover...MÅ bare innom kiwi og fylle opp kjøleskapet litt,men siden man ikke skal løfte tungt og styre verre etter et slikt inngrep fikk jeg Broremann til å komme ut i garasjen for å hjelpe meg å bære inn...
...så får vi håpe at jeg ikke kreperer av blodtrykksfall i løpet av natta...hihih....
Hei.
SvarSlettDu er bare helt utrolig- du er råtøff!!
Jeg er så imponert over livsinnstillingen din :-)
Stå på- jeg heier på deg!
Hei Anonym!
SlettSynes jo egentlig ikke jeg er så mye mer enn meg selv,jeg...men det er vel nok det....hihi..takk for gode ord!
Klem fra meg11
Heilt spesiell har lagt inn en ny kommentar på innlegget ditt Leverbiopsi x2:
SvarSlettLitt av en dag gitt.. Huff så trasig når de ikke følger skikkelig med og gjør det de skal. Jeg har ikke vært mye innom sykehus men husker med gru behandlingen jeg fikk den ene gangen jeg var der..(på SUS) De skulle operere meg tidlig om morgenen lovte de og jeg lå hele dagen i senga fastende uten noe info før jeg til slutt grep fatt i en lege i fem tiden og tvang ham til å gjøre noe.. klokka 18 ble jeg operert.
Kristin
(må gjøre det på denne måten,Krisitin,kommentaren din vil ikke vises på annen måte..)
Hei Kristin!!
SlettMåtte legge inn kommentaren din bakveien,hvis du lurer...
Nei,man kan bli litt betenkt når man som alvorlig syk pasient gang etter gang opplever grove brudd på rutiner og retningslinjer...
Det er som jeg alltid har sagt: man skal være frisk for å være syk...og det er det jo ikke alle som er...
Klem fra meg!!
Hei Synni!
SvarSlettHuff, det hørtes ikke godt ut det du måtte igjennom! Jeg har sluppet å ta biopsi av min lever, den var så full av kreft at det var liksom ikke noe tvil om den saken! Må jo si at jeg, tross alt, er glad jeg slapp unna den delen av undersøkelsen!
Håper bare de er fornøyd med prøvene nå da, så du slipper det marerittet en gang til.
Stor klem fra Tone
Hei Tone!!
SlettHuffda,det er såpass hos deg,ja..det er vel heller ikke noen tvil om at det er spredning hos meg heller,men håpet er at krefttypen kan ha endra seg fra HER2- til HER2+,fordi det da plutelig er nye livsforlengende medisiner å ta av for min del...legene sier at de ser innimellom at pasienter som har hatt kreft over lang tid av og til endrer type,så jeg lever i håpet,boksavelig talt!!
Klem fra meg!
Ja, du bør absolutt ikke gi opp håpet! Det er 3 år siden jeg fikk spredning til lever, og diverse cellegiftkurer, antiøstrogener, og nå Xeloda, har holdt det hele pent i sjakk. Og enda lovet legene på radiumen meg at de hadde mere å stille opp med, hvis/når Xelodaen ikke vil mere! Så her gjelder det bare å stå på! Og det tyder jo alt på at du gjør!
SvarSlettGod helg fra Tone
Hei! Åhhh..svaret ditt nå høres ut som musikk i mine ører...men kan jeg spørre,har du spredning til andre steder???...jeg har jo både her og der som du kanskje har lest...det høres jo ut som at du også har østrogenavhengig kreft?Er Xeloda antiøstrogenbehandling? Og hvilke cellegifter er det du har hatt?
SlettGod helg til deg også!
Kem
Ååh, vakre vennen min, tårene triller, fordi jeg må få lov og syns dette her er helt forferdelig :// Du er da så innmari tapper.
SvarSlettJeg har faktisk vært med på endel tøffe tak selv, så jeg vet mye om hvordan du føler deg.
Håper du slipper den undersøkelsen engang til://
Jeg er virkelig full av beundring, vennen min.
Du er god du.
Ha en fin helg. Gleder meg til før/etter bilder :O)
Klem
Hei thile!
SlettDet håper jeg virkelig at jeg slipper,jeg også!!Takk for gode ord.
Klem til deg!
Hei igjen Synni!
SvarSlettJeg har ikke spredning andre steder, takk og lov! Ja, min kreft er også østrogenavhengig. Jeg gikk 1,5 år på antiøstrogensprøyter, (husker faktisk ikke navnet nå!?!!) Så har jeg fått Taxol cellegift, 22 kurer, og nå altså Xeloda. Det er cellegift i tablettform, tar 4 tabl. 2000mg. om morgenen, og 3 sterke og en svakere tabl., 1850mg. om kvelden, i 14 dager og så en ukes pause før neste syklus igjen. Jeg tåler den veldig godt, lite bivirkninger.
Jeg sendte deg en mail for en stund siden, har du fått den?
Klem igjen til deg fra Tone
Sorry Tone!
SlettDet var DEG det,ja!!! Måtte hoppe en tur innom hotmailen og lese/fornye meg nå...må jo si du er heldig da som bare har spredning til levra,hos meg er det jo stort sett noe både her og der...
Det er desverre ikke alltid at jeg kobler navn mot tidligere kontakt,og jeg kan gjerne bli kontaktet av flere som har samme fornavn,så jeg må bare beklage hvis dere lurer på om jeg ikke er helt MED av og til...hihi...
Men hvis dere setter iallefall første bokstav i etternavn blir det gjerne litt lettere for meg å holde styr på folk...
Uansett,kjempekjekt å høre fra deg,både mail og her inne..det gir meg håp om at de kanskje kan tyyyyyyne livet mitt litt lenger også...samtidig vet jeg hva du har fått og kan kreve det samme...var du også HER2 negativ? det tror jeg ikke jeg leste noe om?? Eller?
Fortsatt god helg,klem fra meg!!
Hei på deg!
SvarSlettJoda, min kreft er også HER2 negativ. Hi, hi, jeg skal være flinkere med å slenge på etternavnet mitt når jeg skriver mail til deg heretter! Kom plutselig på at de antiøstrogensprøytene jeg gikk på i 1,5 år het Faslodex (er litt usikker på om skrivemåten er korrekt), og de hadde jeg veldig god hjelp av. Jeg er jo så heldig at jeg har, og har hatt hele tiden, lite bivirkninger av de forskjellige medisinene. Ja, foruten Taxol, da jeg passerte 20 kurer trodde jeg at jeg skulle stryke med!!! Tynn som en flis var jeg, og orket nesten ikke å gå pga, vannansamling i den ene lungen. Huff for et slit det var! Nå er derimot formen veldig bra, og jeg nyter hver dag! (Man vet jo aldri når det forandrer seg!)
Så vi får stå på og støtte hverandre så godt vi kan. Legen min på radiumen sa ofte til meg at med mitt pågangsmot så kom jeg til å klare det meste. Og det gjelder deg også Synni!!
Kos deg i helga! Klem fra Tone
Hei igjen Tone!
SvarSlettJa,jeg har også gått på Faslodex,men slutta nettopp med dem fordi de ikke hadde ønsket effekt lenger...jeg har også gått lenge på dem,omtrent som deg tror jeg...Huffja,det er ikke barebare å være kreftpasient sier nå jeg da...kan prøve det den som vil,anbefales ikke!!
Klem fra meg!