tirsdag 16. juli 2013

Extreme makeover...

Tirsdag 16.7.2013 ...akkja...da klokka var 7.30 gadd jeg ikke mer og stod opp...til den samme triste,gråe sommerdagen...hva skal man finne på da...jaja,jeg får vel i alle fall få mekka no`neglelakk igjen...kan ikke gå sånn...
...denne gangen ble det knall rosa på fingre og tær...skikkelig sommerfarger med litt blomster til pynt...da jeg var ferdig med det prosjektet ringte jeg til frisøren og bestillte time til meg og mannen min...nå trenger fjonene mine en stuss og jeg har lyst til å farge øyenbrynene mine slik at alle har samme farge...

...ikke sånn som nå at noen er svarte og noen er lyse...den tendensen er det på hodehårene også for den saks skyld...vi fikk time klokka 16 begge to,så vi havna i hver vår stol på samme benken...jeg fikk maskinklipp,men ble klippet litt rundt kantene og bak i  nakken for å få litt` fasong på det i alle fall..
...og så rart det enn høres ut...håret på den ene siden er dobbelt så langt som den andre siden og har en helt annen tekstur...stritt på ene sida,krøllete på den andre,lengste sida...og så påstår de at det er strålet helt likt over hele hodet...???!!!...hmmm...jaja...

...det ser jo ikke helt lurt ut sånn som jeg har sett ut...jeg har jo den kjekke rundingen bak med kølsvart hår som har vokst seg lengre og `halen min nedenfor stålingsfeltet og på toppen som det fremdeles mangler litt hår på...

...jeg var ganske så fornøyd da jeg forlot salongen etter en aldri så liten makeover...så lite som skal til for å føle seg litt vel...neste gang håper jeg at håret har vokst så mye at de kan bruke maskina på hele hodet...kanskje jeg kan bli så tøff at jeg kaster både caps og skjerf helt,nå...hmmmm...well,vi får se...

...samtidig når jeg holder på å styre med hår og negler så lurer jeg jo på hvor lenge Eva får være i Paradis før det raser utfor igjen og man må starte fra schratch igjen...en vet jo aldri...faktisk ikke lenger enn fra kontroll til kontroll...og det kan bli slitsomt...

...samtidig så har jeg stadig vondt en eller annen plass,så helt fred fra sykdommen får en aldri...det ligger alltid noe oppi topplokket og lurer...hva er det jeg kjenner der...og hva er det...to kuler der...osv...man kan vel egentlig bli tullete av mindre...med god grunn...

...og jeg tar meg stadig oftere i å lure på slike spørsmål som: lever jeg da..???...får jeg oppleve det...???...får jeg en sommer til...???...og slik kan tankene surre i evigheter eller dukke opp i lignende situasjoner...

...akkja,det var en litt alvorligere avsporing...men det sies at ukrutt forgår ikke så lett,så da får jeg kanskje stole på det...

 

4 kommentarer:

  1. Du er tøff Synnøve. Jeg tenker på deg og heier på deg. Klem fra Harriet

    SvarSlett
  2. Du er tøff Synnøve. Jeg tenker på deg og heier på deg. Klem fra Harriet

    SvarSlett
  3. Har nett kome over bloggen din. For ei dame du er. Med ditt motto viser du ei spesiell innstilling. Skal sende gode tankar om mykje betring til deg. Helsing gamal sjukepleiar.

    SvarSlett
  4. Tøffingen min <3
    Nå ble du fin!
    Forstår tankene dine, når de først har satt igang...


    Nei, du skal være her lenge du Synnøve, hurra for deg <3

    Håper du har sol og sommer ...

    Sommerklem ♡♡

    SvarSlett