mandag 9. mars 2009

3-ukerskontroll...

18.8.2005 Dagen er kommet.. dagen da jeg skal få svar på hva som skjer videre.. Natten har vært dårlig...det er umenneskelig å vente.. vente på svar som betyr mye for livet fremover. Ikke bare mitt liv,men også resten av familien min sitt liv...

Jeg har med meg min kjære nabo. Hun har jobbet lenge på kreftavdelingen. Greit å ha med seg noen når man skal få mye viktig informasjon. Mannen min er offshore.


Dagen blir lang,vanskelig å finne på noe fornuftig.. Klokka nærmer seg 11.30 og jeg begynner å gjøre meg klar.. står foran kleskapet og ser.. Hva i all verden skal jeg ha på meg,klarer ikke å samle tankene.. Er endelig ferdig og går over gata til naboen. Hun står også klar,så vi setter oss i bilen,hun kjører...


Veien opp til avdelingen er lang...veldig lang. Da vi kommer opp sitter 3 av de andre damene på gangen,den fjerde er inne. De 3 første har fått forsåvidt greie beskjeder;de skal ikke ha cellegift,kun strålebehandling og antihormonbehandling. Kjekt å treffe de andre igjen,vi har mye å skravle om. .

Så er det endelig min tur.. Jeg setter meg spent ned sammen med følget mitt. Kirurgen ser på meg. For å oppsummere: de har tatt for lite ved forrige operasjon,det er ikke "rene" nok kanter,så jeg må under kniven igjen. Jo,kreften er ondartet,så de vil kort tid etter neste operasjon sette i gang med cellegift,FEC-kur,JA:jeg kommer til å miste håret. Det var det første jeg spurte om... Jeg som alltid har hatt langt hår.. Etter cellegiften blir det et par ukers opphold,så setter de i gang med strålebehandling. 25 behandlinger over 5 uker. Deretter blir jeg satt på antiøstrogenbehandling fordi min kreft er østrogenavhengig,den skal jeg gå på i 5 år...

Sånn er livet...

3 kommentarer:

  1. Heisann
    Så flink du er til og sette ord på ting :). Har selv hatt fec-kur og strålebehandlinger. Har nå gått på tamoxifen i ett år...bare fire igjen.....Stå på videre :) Klem

    SvarSlett
  2. Hei!
    Da jeg ble syk..synes jeg det verste var å miste håret...kurene skulle jeg takle ..men det å se seg i speilet hver morgen var en lidelse..ble minnet hver dag på at man var syk!!
    Men jeg måtte først gjennom 6 cellegiftkurer før de kunne operere bort brystet,svulsten var på 8 cm.Så jeg gikk i 6 mnd før jeg ble operert i jan 06! Og til sommeren er det 4 år siden det begynte.Så nå føler jeg at livet begyner å bli "normalt" igjen...og jeg er lykkelig for hver dag jeg frisk. Man har ingen garantier for noe...stå på videre,-D ikke gi opp!!

    SvarSlett
  3. Jeg hadde langt hår, og fikk beskjed om at jeg burde skaffe parykk snarest. Det var fryktelig vond opplevelse, ei venninne fulgte meg, håret klistret seg fast i parykkene og tårene trillet. Å ha lange spikerkrøller og helt slett hår lar seg ikke gjenskape i parykker - de blir alltid kjempesvære. Parykkfolka så at det ble helt feil for meg. Jeg endte opp med et fantastisk formsydd skaut i stedet. En venn syntes det var litt dumt så han skaffet meg en parykk fra USA med kort hår, og jeg så ut som et lykketroll på hodet. Nei på meg skulle det nok være skaut og ikke en plastpelslue i 28 graders varme!
    10. dag - akkurat som forespeilet begynte håret å falle av. Dvs klistre seg rundt fingrene i dusjen. Mann kom hjem fra offshore arbeid, klippet av alt, og jeg så meg ikke i speilet. Sovnet på sofaen og midt på natten våknet jeg og så en ailien i det svarte vinduespeilet. Vrælte og var sikker på at noen stod utenfor vinduet flere meter over bakken og jeg forventet å bli hentet til en annen verden. Dette har vi lett så ufallelig mye av i ettertid. Jeg elsket mitt skaut, mine sønner kjøpte skaut i alle typer stoff og varianter på internett, og parykken var på en eller to ganger. Flere av damene på kreftavdelingen kastet parykkene og viste stolt frem sine bare skaller i tropevarmen som rammet oss den sommeren - deilig å være seg selv skal jeg si. Da håret grodde frem igjen syntes mange at jeg faktisk kledde det mye bedre enn det lange håret - og jeg har beholdt stilen med kort hår - tro det eller ei - også det å miste håret kan faktisk skape noe positivt i deg som menneske - ny stil og ny selvtillit.
    PS Hvis noen leter etter skautene så kontakt synne - hun kan få adressen av meg. - og i nav reglene stod det hodebekledning sist jeg sjekket - ikke nødvendigvis parykk!

    SvarSlett