Bryst:Dette er arrene mine etter første brystbevarende operasjon. Armhule:Sånn ser arret ut i armhulen etter at de fjernet lymfeknutene.
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Det sies at smerter er mye verre om natten enn dagen,det er sant..
Vi ligger og sukker og stønner i hver vår seng når det går mot kveld. Noen kaster fremdeles opp,andre har hatt sitt første måltid etter operasjonen. Men det er ikke så lett å spise mens man hører andre brekke seg... Sykepleierne advarer oss og ber oss være forsiktige,så maten ikke kommer rett opp igjen. De går også rundt og svarer på alle de tusen spørsmålene vi har. Deilig å få svar på alt vi lurer på. Dette har de erfaring i! Før leggetid tar de runden og sjekker operasjonssårene på alle sammen og tømmer oppsamlingsboksen for blod og puss. Noen har blødd mye,andre lite.
Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan ting ser ut etter operasjonen så jeg følger nøye med når de tar av bandasjene for å sjekke. Brystvorten er så vidt urørt,men det skal være 1/2 cm margin rundt svulsten overalt for at det skal være sikker margin for kreftceller. Det blir sjekket på laboratorium etter operasjonen. Stingene i brystet er sydd på innsiden av huden og skal ikke fjernes. Stingene etter lymfene skal fjernes etter ca 12-14 dager.
Det går mot natt og jeg har fått flere påfyll med smertestillende,det trengs! Sykepleierne går siste runde før vaktskifte med nattmedisiner og sovetablett,for de som trenger det. Jatakk! De ønsker oss en god natt før de går.
God natt ja... Jeg sliter allerede.. Forstår ikke hvordan jeg skal klare å sove... jeg som er NØDT til å ligge på høyre side for å sove,men det går ikke.. Det er vondt under armen der de har fjernet lymfene og det er også et dren som ligger inn i operasjonssåret som gjør vondt å ligge på. Det river i stingene i brystet når jeg legger meg over på siden. Jeg legger en pute bak ryggen og en pute under høyre bryst for å støtte det opp. Etter mye prøving og feiling finner jeg endelig en stilling som er sånn noenlunde..
Timene går,det blir en lang natt. Smerter,vanskelig liggestilling,nattevaktenes sjekkerunder og ringing på hjelp,alt bidrar til uro i løpet av natten. Mange tanker kommer også sigende i våkne stunder.. Tok de nok denne gangen eller må jeg ta en operasjon til? Hvordan kommer det til å bli fremover? Jeg vet at jeg skal ta 6 cellegiftkurer,1 hver 6.uke. Etterpå blir det 25 strålebehandlinger over 5 uker: mandag til fredag. Og man må møte uansett hvilken grunn man måtte ha for å la være. Her må det være kontinuitet. Det er godt at man ikke kan se inn i fremtiden...
Ser gjennom gardinene at sola er på vei opp,en ny dag er på vei. Alt føles med en gang mye lettere. Ny dag,nye muligheter...
takk for et kjempefint innlegg om tanker og opplevelser etter operasjonen. Klem
SvarSlettHei. har lest gjennom hele bloggen din, og jeg syns du virkelig er en tøff dame! fikk diagnosen akutt leukemi for 3 dager siden, og har syns livet er forferdelig urettferdig.. men etter å lest dette, skjønner jeg nå at det er personer som har det verre! lykke til videre!
SvarSlettDu formidler så utrolig godt - maler bildene og deler tankene med oss.
SvarSlettJeg leser med hjertet - du berører dypt!
Takk for at du deler dette med oss :-) mange varme tanker går til deg og dine.
I dag gled min søster på isen og falt på et armeringsjern som sto opp fra bakken. Det traff i underlivet. Har vært på sykehus i hele dag. Redd! Og så hjelpeløs.... Det er det jeg er når mine kjære er syke... Alt jeg kan gi er å være tilstede....
Alt godt fra Inger
Takk for masse ros! Jeg prøver jo på alle måter å vise hvordan det er å få kreft og om alt man må gjennomgå,og hvordan livet oppleves. Det er et sjokk å få kreft.. Det er som om man står på et teppe med en stor bolle med alt du er glad i oppi. Så kommer noen og napper teppet vekk og du og dine går i gulvet med dunder og brak. Alt rundt deg blir knust og du lever i en boble langt vekk fra den virkelige verden. Du trer ut av jobb,uteliv,foreningsliv og alle andre "normale" ting. Og en ting er sikkert: Du skal være sterk for å være syk!! Klare å stå på dine krav og rettigheter. Følge med på behandling,kontroller,prøver mm. Det er en heldagsjobb... PS:ET LITE ØNSKE:skulle ønske dere alle som kommenterer kunne oppgi alder,kjønn,ev om dere har kreft. Men dere bestemmer selvfølgelig..
SvarSlettHei igjen synni.
SvarSlettSå du lurte på litt opplysninger om oss :). Jeg er 44 år og ble operert for brystkreft august 2007. Har gjennomgått fire operasjoner, cellegift og strålebehandling og går nå på tamoxifen som jeg skal gjøre i fem år, har gjort unna ett år med det nå i slutten av mars. Skal prøve meg ut i arbeidslivet fra og med mai så det blir spennende
Kom tilfeldigvis over bloggen din, vil bare si at du er fantastisk dyktig på å skrive! Du skildrer hele opplevelsen på en veldig gripende måte. Tydelig at du er ei tøff dame!
SvarSlettJeg forstår så godt hva du mener med at livet er urettferdig. Jeg er ikke syk selv, men jeg tenker på kreftsykdommen mange ganger i løpet av dagen. Det er en grusom sykdom, den rammer mange og ødelegger mange. Jeg kan ikke få sagt hvor uretteferdig det er at noen skal rammes av dette helvete!!
Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe - gjøre noe for deg og alle andre som lider. Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft du må ha det, jeg håper du får mange fine stunder sammen med familien din, med barna dine og de du er glad i.
Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er bare tragisk, urettferdig, forferdelig og grusomt at du skal måtte lide slik!!
Jeg er ei jente på 26 år forresten.. om du ville vi skulle oppgi det!
Til deg med nylig diagnose akutt leukemi og andre:enhver med diagnose kreft opplever den forskjellig,men det viktigste av alt er å ta seg tid til å være syk. Jeg har prioritert meg selv og nærmeste familie,noe mer har jeg ikke hatt overskudd til,har heller ikke hatt dårlig samvittighet pga det.Orker man ikke,så orker man ikke. Er det noen som måtte lure på noe og jeg kan hjelpe,så er det bare å ta kontakt,så kan dere få mailadressen min. Alltid godt å ha kjente i samme situasjon. Mange nattetimer kan brukes til gode samtaler... Venner kan man ikke få nok av!
SvarSletthei igjen (jeg er anonym lengre oppe, nylig fått diagnosen leukemi), er forøvrig ei jente på 24 år.
SvarSlettsyns du forklarer måten det føles å få svar på veldig godt! Jeg blir litt "motivert" av å lese bloggene dine, for selv hvor ille alle krefttyper er, greier du å se lyst på livet..
selv har det nok ikke helt gått opp for meg, men innimellom kommer realiteten å slår meg i hodet.. men som jeg skrev sist også, det er folk som har det mye mye verre enn meg, og når de greier å se noe positivt, bør vel jeg etterhvert gjøre det også!