Onsdag 21.9.2005,jeg er på vei for å bestille parykk... Så lite jeg enn har lyst.. Jeg gremmes bare av tanken.. Jeg!? Som er så kresen at jeg har hatt samme frisør i 20 år for å slippe å gå hjem og være misfornøyd!!??!!
Jeg ser skiltet på døra,ser meg rundt før jeg går inn.. er det noen som ser meg tro? Ikke rart de har laget det så anonymt.. for å skåne klientene... Opp en trapp,så står det et navn på ei dør,det er visst her ja... Jeg banker på og går inn,blir tatt i mot av en dame som tydelig vet hva jeg går gjennom.. Jeg er visst ikke den eneste kreftpasienten her nei... Hun er veldig forståelsesfull..
Jeg setter meg i en stol og får ei hette for å dekke over håret mitt. Så er prøverunden i gang.. Jeg svelger for ikke å begynne å gråte.. Den ene etter den andre,tredje,fjerde osv blir forkastet... Jeg har alltid hatt langt hår,det vil jeg fortsette med!! Ikke noe kort hår her,nei!! Det blir å prøve seg på en halvlang parykk,bittelitt lysere enn mitt eget mørke hår,etter hennes anbefaling. Jeg vil jo helst være MEG fremdeles,men den tiden er det visst slutt på..
Den parykken jeg bestemmer meg for til syvende og sist koster 6000 kr. Nav dekker bare 4650 kr pr år,så det overskytende må jeg betale selv. Og parykk er ikke vedlikeholdsfritt... neida,den må man vaske,bruke balsam,klipp/stusse(ja,disse tuppene blir også slitt!) Den er laget av ekte hår.
Jobben er unnagjort. Må komme tilbake når parykken er kommet. De må bestilles fra utlandet. Jeg er glad det er gjort.. nå er det bare resten igjen............................
Parykk-velging er ikke bare lett nei.. jeg kastet ut parykkdamen jeg fikk på besøk, for da hadde jeg håret i behold enda. Tenkte meg vel ikke så mye om, men det blir lue her fremover.. Greide du forresten å venne deg til parykken?
SvarSlettHei.Takk for kommentar. Kjekt å se at folk følger med.. Joda,jeg kjøpte parykk som jeg var ganske fornøyd med mens jeg fremdeles hadde hår..men da jeg ikke hadde mer hår igjen og trengte parykken så... Jeg hadde parykken på meg for første gang da hele familien skulle på høstmarked i byen. Jeg holdt på å bli tullete...jeg følte alle så på meg,at den rørte på seg,at den var klam,ekkel +++++. Jeg hadde den også på meg i et familieselskap til den ble så ubehagelig at jeg tenkte nå eller aldri.. Her er det bare å vise frem sannheten var min tanke og tok den av... Det ble andre og siste gang jeg brukte den...,den kom aldri på igjen.. Utendørs når det var kaldt brukte jeg lue,ellers gikk jeg med bar skalle,både inne og ute..deilig å provosere..Folk kikket og jeg stirret dem rett inn i øynene,bøyde ikke av her nei.. Fikk mange kommentarer om at jeg hadde flott fasong på hodet,så jeg kledde det. For å pynte meg tok jeg to hull til i hvert øre og sminka og stæsja meg,så det var ikke så verst til slutt..men jeg trengte noen runder med meg selv for å klare dette.. Jeg var også så heldig at håret beg å gro med en gang etter at alt var borte,så det kom små dun ganske fort,de andre som jeg var på rom med fikk ikke hår igjen før etter at de var ferdig med alle cellegiftkurene. Så her er det bare å være tøff og kaste hemningene,alt blir en vane.. Lykke til....
SvarSlettTakk for et skikkelig svar ang parykk-problemet mitt.. alle andre bare mumler det bort!:)
SvarSlettJeg bare lurte på en ting til.. mulig jeg er for nysgjerrig, men hvordan går det med deg nå?
ser flott ut
SvarSlett