Tirsdag 2.2.2010. Håhåi!!! Snøen laver ned,vi har snart en ny halvmeter igjen. Kaos og surmulende rogalendinger... I love it.. For jeg elsker snø... Har vært hos kreftsykepleieren og på handletur i formiddag og forholdene har vært kaotiske rundtom.. Ikke mange fornøyde ansikter å se...kan ikke forstå det??? Hihihihi...
Så...nok mobb,jeg og ungene syns i allefall det er kjekt,verre med mannen som må måka unna alt det som kommer dalende fra himmelen...jaja,og noen som snakket om global oppvarming?? Eller var det global nedkjøling?? Vi har hatt kuldegrader i ukevis,det er høyst uvanlig hos oss.
Onsdag 3.2.2010. -11 gr da vi stod opp i dag!! Morsomt! I dag skal jeg først på infomøte ang deltakelse i Holmenkollstafetten med Aktiv på Dagtid. Vi skal stille eget lag og jeg skal selvførlgelig være med!! Gleder meg!! Vi reiser fra fre 7.5-søn 9.5. Blir kjempekjekt!
Etterpå var det en kjapp tur ned på legesenteret for å ta blodprøver,skal inn for å få Zometa på fredag... Så var det opp igjen og styrke/stasjonstrening med gjengen. Vi hadde vikar i dag pga sykdom,men det gikk kjempefint.
Da småfrøkna skulle på speidern i kveld bestemte jeg meg for å gå tur langs vannet nedenfor her hvor vi bor. Jeg fikk en fantastisk tur på 1time og 45 minutt,langs et vann med frostrøyk 2 meter over bakken og snø så langt øyet kunne se,både på land og vann,fantastisk!
Balsam for sjelen! 12-13 kuldegrader,men med raskt tempo og fornuftig påkledning gikk det greit. Må ikke bli lenge til neste gang. En varm dusj,mat,legging av unger,litt maling av lister,speil mm etterpå,men nå er jeg klar for senga...natti!
Hei!
SvarSlettJeg har lest hele din blogg nå, og det må jeg si:- for ei dame du er!! Et pågangsmot og energi som man bare kan ta av seg hatten for! Stå på videre, og gi deg selv og andre håp:o).
Du gir meg mot til å tro at moren min kan leve i mange år....:o)
TAKK!
Hei Anonym. Beklager,jeg glemte å kommentere innlegget ditt..bedre sent enn aldri!! Joda,mener selv også at jeg har en god porsjon pågangsmot,det er derfor jeg er her i dag. Når det gjelder moren din så håper jeg at også hun har tro på å leve leenge. Det er viktig! Å se positivt og lyst på den situasjonen man er i. Det er faktisk bevist at de som er fulle av optimisme og pågangsmot lever lengre. -og så blir den tiden man har igjen så mye mer positiv og full av glede. For min del så har jeg funnet ut at den tiden jeg måtte ha igjen å leve vil jeg ha det best mulig. Glemme alle vonde tanker,gjøre det jeg har lyst til og ha en best mulig livskvalitet. det er veldig viktig. samtidig er legene på kreftavd veldig glad og positiv til at jeg har kommet i gang og trene.De hadde ønsket at alle kreftpasienter hadde fulgt mitt eksempel.. Det gir overskudd og bedre humør,og mindre smerter. Kroppen får brukt sine egne smertestillende ressurser og jeg trenger ikke så høye doser med smertestillende. Hvis din mor ikke trener så prøv å anbefale henne det,det er gull verd,som et nytt liv. Sjekk om det er noe som heter Aktiv på dagtid der dere bor. Koster 500 pr år,og har et utrolig tilbud av trening. Og den sosiale biten er også fantastisk. Prøv,hvis ikke så er det helt sikkert andre muligheter.Og selvfølgelig: Gi din mor gleder/gaver i form av positive ting til jul og bursdag,morsdag mm:kino,teater,en middag på byen,en tur i skogen,noe sosialt,noe hun liker.. Det er de små ting i hverdagen som betyr noe,ikke de store en gang i året...Jeg må også bare nevne at den første delen av bloggen min ikke er ferdig,jeg må snart ta et raid der,så jeg blir helt ferdig. Lykke til med din mor og klem fra meg.
SvarSlett