....det er mange følelser i sving for tida og Norges befolkning har vist et engasjement som man ikke har sett siden krigen og vel så det...et folk som står samlet mot alle grusomhetene vi ble vitne til...helt uvirkelig...i vårt fredelige,lille land...
...men samtidig går livet mitt videre...og livene til to av mine (og mange flere)kreftvenner videre...nesten like alvorlige som mye annet for tiden...min bloggvenninne E med uhelbredelig kreft måtte tilbringe to av sine planlagte feriereiser med familien på sykehus og hjemme...i en elendig forfatning...
...denne gangen kom hun ikke til Mallorca med familien som de hadde gledet seg til så lenge...den ble istedet tilbragt hjemme og på sykehus med store magesmerter,oppkast,mm som førte til at hun måtte få smertepumpe siden hun kastet opp tablettene...
...neste håp for henne og familien var å komme seg til Danmark...men nei...det ble sykehus i steden og der har hun vært noen uker...så da ble ikke det som planlagt heller...og det berører hele familien...og henne...samtidig så vet vi hviken vei det til syvende og sist vil gå...både med meg og med henne...
...min andre kreftvenn E(med hjernesvulst) og gamle venn skulle til Haukeland på kontroll,det viste seg at det var betydelig aktivitet og vekst,så det endte med operasjon noen dager senere...svulsten er vokst inn i hjernevevet,så her kan mye gå galt...han hadde våken operasjon for at de skulle ha mulighet til å begrense skadene mest mulig f eks på tale,bevegelighet osv...
...han ble operert i går og foreløpig er visst legene fornøyde...blir utrolig spennende å se hvordan det går videre fremover med ham...så som dere forstår så er det mye som foregår i livene våre...det er grusomt det som skjedde i Oslo og på Utøya,men samtidig så er livene våre som kreftsyke også så uforutsigbare...vi lever her og nå,men vet ikke hva morgendagen vil bringe...eller neste uke...eller neste måned...
...dere vil kanskje tenke at det gjelder for alle...ja,det er jo sant...men likevel så vet vi så mye mer om hva som VIL komme...
Det er et privilegium å kjenne savn.
Vondt,ja og tungt...
Men det forteller om en nærhet som var..
Om varme,lys og latter...
Det å savne er den andre siden av det å ha fått...
Og ikke å kjenne savn ville vært aldri å ha elsket...
Hei Synni!
SvarSlettAlle er vi enige on at det som har skjedd er utenfor vår fatteevne når det gjelder tragedie og sorg.Men nå er vi jo slik laget at vi er oss selv nærmest og derfor må en kunne få lov å være det også uten at en skal føle skyldfølelse for det. Det er jo så mange som ikke har det godt og det blir helt feil å sammenligne sorg og smerte.
Så livet er ikke lett for de som strever med uhelbredelig og smertefull sykdom heller og det tror jeg alle vil forstå.
Fint dikt som sier mye....
Klem fra Ingunn
Takk...
SvarSlettHei synni Rett mye i det du skriver. Alle oss som har noe som en kan gjerne få lettere tilbake enn andre blir tankene mer skumle.men ingen vet morgendagen trøster jeg meg også med. ja ja er så lei av og se på triste nyheter og grine nå i en uke for dette feller nok de fleste mange tårer for. tragisk tragisk !!!!! nå kommer gjerne sommeren til oss i stavanger også har sett på ut turen til tall ships fint syn. ønske deg en fin uke med sol og god helse!!! klem fra mia
SvarSlettHei. Ja tid til ettertanke... men likevel, vi må daglig forholde oss til vårt eget liv. Verden stopper ikke opp og det er vanskelig å veie det ene opp mot det andre av vansker, sorg og smerte. Det må være lov til å tenke på seg og sitt også. Håper du får en fin sommer videre, jeg synes du virker så flink og aktiv. Beundrer deg stort for det du presterer mht til hverdagen og syklingen. Stå på. jeg tenker på deg og gir deg en stor klem.
SvarSlettmarit