tirsdag 20. september 2011

En kjær venninne har gått bort....

Tirsdag 20.9.11 ...i dag fikk jeg den beskjeden jeg har gruet meg lenge for å få...min svært kjære,gode venninne E er død...hun sovnet stille inn i natt etter ca 2,5 mndrs sykeleie...en tid hvor hun stadig var optimistisk og ville leve til den yngste datterens konfirmasjon i mai neste år...slik ble det altså ikke...

...nå når hennes endelikt er et faktum er jeg veldig glad for at den siste gangen jeg besøkte henne på sykehuset tross alt ble en god avskjed...hun snakket om sine tanker rundt det å dø og hva hun trodde ville vente henne etter døden...

...jeg så det nok,dette draget over nesen,som forteller at det går mot livets slutt...jeg har sett det så ofte på jobb,men likevel så ville jeg ikke se det...ville bare tro at det var konsekvensen av at hun hadde gått ned i vekt...men nå vet jeg jo hvorfor...jeg var forberedt på at det ville komme,men likevel kom beskjeden som et sjokk...

...vi snakket om så mye som jeg vil skal forbli mellom oss,men vi avsluttet besøket med å gi hverandre en god klem og fortelle hvor glade vi var i hverandre...om hva vi har betydd for hverandre...hvilken glede vi har hatt av hverandre...hvordan vi kunne dele en god porsjon galgenhumor...

...et ufattelig tap for mannen og de tre døtrene,men samtidig et ufattelig tap også for meg...for meg var hun den jeg kunne le av og snakke med om alt...

...om alt som hadde med sykdommen å gjøre,siden vi hadde de samme spredningene
...om alt ved det å være syk og følgene av det
...om vanskelige tanker
...det å dø fra barna våre på et tidspunkt i livet der de fremdeles er avhengige av oss
...om hvorfor vi skulle være så "uheldige" å få denne alvorlige sykdommen
...om det å dele gleder og sorger

...jeg kunne liste opp i det evinnelige,men av det jeg har nevnt forstår dere kanskje litt av det hun var for meg...av det vi var for hverandre den tiden vi fikk sammen...nå blir hun enda en av de unge kvinnene som man nesten hver dag kan lese dødsannonsene til...enda en som dør av denne grusomme sykdommen som plukker en etter er vekk fra livet...denne ganger var det henne...en dag blir det meg...
                  
                                       Savnet blir stort,men minnene vil jeg ta vare på...
                                               Hvil i fred,du vil aldri bli glemt...

7 kommentarer:

  1. HEI det var trist og lese om din gode venninde som nå er død. du skrev så fint om hvordan dere har hatt det...ja tenker dere har hatt både goe og vanskelige samtaler ufattelig trist i ung alder og som du sier når ungene trenger en mor.tenker på deg trist og miste venninde det kjenner jeg til uansett alder er det veldig vondt klem fra mia

    SvarSlett
  2. Hei Synni!
    Så uendelig trist å høre.Ord blir fattige når en leser dette.Det er jo så urettferdig å måtte dø i så ung alder fra små barn som fortsatt trenger en.Du har skrevet så fint om det dere hadde sammen,jeg forstår at dere delte sorger og gleder sammen.
    Håper du har det så bra som du kan og heldigvis så er jo du i god form og det varer nok lenge tror jeg.Du gir aldri opp så stå på videre som du alltid har gjort.
    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  3. Jeg kan bare gi deg en god klem langt borte fra.

    SvarSlett
  4. Synnøve. Trist å høre for alle dere som kjente E. Så dødsannonsen i Aftenbladet og visste jo da at dette var hun du har nevnt.
    Igjen så blir jo bare dette nok en grunn til å sette ekstra pris på de dagene vi har på jorda.

    SvarSlett
  5. Kjære Synnøve!

    Dette var veldig trist å høre, det må være kjempetøft for deg å oppleve en så god venninnes død. Dere har vært i samme båt, og kunne derfor sikkert være til enorm trøst og støtte for hverandre. Nå er denne klippen borte for deg, og du sørger over henne samtidig som at du skal takle egen sykdom og smerte, både fysisk og psykisk.
    Heldigvis virker du å være fantastisk sterk mentalt, og kanske du kan trøst deg litt med at du har vært med og bedret livskvaliteten hennes ved å være en motivator og støtte for henne.
    Sender mange varme tanker til deg i denne tøffe tiden, stor klem.
    Hilsen kreftsykepleieren.

    SvarSlett
  6. Jeg kan bare gi deg en god klem. Godt å ha deg son venn, Synnøve. Nå har min kreft også spredd seg, men håpet og viljen er der. Varm klem fra Berit

    SvarSlett
  7. Kjære Synnøve! Ord blir så fattige i en således stund, men du skal vite vi er mange som tenker på deg og din venninnes pårørende akkurat nå. Veldig godt å lese at dere fikk en så flott avslutning sammen, da blir det litt lettere å bære sorgen videre. Ja dette er en jæv... sykdom, spesielt når så unge blir rammet. En dag har vi en kur, og ut fra siste nyheter på den fronten virker den heldigvis ikke så veldig langt unna. Så snart de er ferdige med forskningen så kommer kuren på markedet. Slik er livet det vil alltid være noen som ikke rekker frem - mens andre slike som deg når frem. Da må vi andre sørge for at de som ikke greide seg aldri blir glemt. mvh, Unique

    SvarSlett