Plattformbesøk på Kristin!

KRISTIN 23. til 24.8.12

 

Torsdag 23.8.12 ...javel...da er dagen her...alle formaliteter,godkjenninger,medisinlister mm skal være i orden og godkjent...det har blitt noen mail frem og tilbake og jeg er imponert over det Statoil, ved plattformen Kristin og mange ansatte har gjort for at jeg skal få komme på besøk...

...klokka ringer 6.50,i dusjen med meg,opp med ungene og få ting unna litt kjapt...Storebror skal kjøre meg til flyplassen...flyet går 10.10 men han må være tilbake på jobb kl 9,så jeg kommer til å være der i god tid...og vi kommer oss avgårde etter at ungene er gått på skolen...det er også ham (og dama) som skal passe ungene mens jeg er på tur...

...flyet kom seg avgårde i rett tid til Kristiansund...jeg hadde en kjempefin tur først med et tyttebær fra Widerøe,fra Stavanger til Kristiansund,flytid 1t og 20 minutt...deretter var det innsjekking på Heliporten i Kristiansund,sikkerhetsjekk,utdeling av overlevningsdrakt,sikkerhetsvideo og på med overlevningsdrakten og ørepropper,så var jeg klar for 50 minutt i helikopter ut til Kristin...kult...

...kjenner jeg har sommerfugler i magen og er spent på helikopterturen...jeg følger bare køa ut på flyplassen og til helikopteret...husker fra sikkerhetsfilmen at man kun skal være en i trappa til helikopteret om gangen...har ikke tenkt å drite meg ut i første runde iallefall...

...så er jeg inne i helkopteret,har funnet meg sete(i baksetet) på høyre side som jeg ble anbefalt fordi jeg da fikk se det som var å se på flyturen...så var det bare å skynde seg å få stappa nødpeilesenderen i lomma på drakten som da automatisk blir aktivert og så prøve å få på seg 4-punkt-selen...

...bomma selvfølgelig på på låsen på den første sela og da ble det jo bare kluss...fikk hjelp av en kar på sida til å få alle låsene i rett hull,selv han sleit med å få trykka ryggselene ned i hullet...hihi...jaja,jeg kan jo ikke være proff på alt første gangen...hihi...

...øreproppene er på plass,på med øreklokkene,sånn...da er jeg passe klar...kjenner fort at denne stillingen med rett opp og ned rygg og tung drakt ikke er det ideelle for mine vonde ribbein og diverse vonde plasser i rygg og hofter med spredning,men skitt au...er man på tur,så er man på tur...her syter man ikke...ingen som hadde hørt det likevel...hihi...

...rotorene begynner å få opp farten og bråket øker...det er en uvant følelse at man går rett opp i lufta i forhold til å ta av på skrått som man gjør i fly...endelig er vi i lufta og på vei...synes ikke dette er skummelt i det hele tatt...er jo egentlig akkurat som å fly bortsett fra bråket og drakten...

...jeg får med meg både fiskevær,vindmølleparken og flere plattformer og produksjonsskip på vei utover...været  er bra og omtrent ingen vind...bare å nyte turen,mens de fleste andre rundt meg sitter og sover...de har vel sett det som er å se hundre ganger før og da er det vel ikke så spennende lenger...

...jeg ser at vi nærmer oss en plattform med gule føtter og helikopteret legger seg på skrå innover mot plattformen,så det er visst denne vi skal lande på ser det ut til...i det vi flyr inn mot landingsplassen til helikopteret legger helikopteret rompa lenger og lenger nedover så jeg som sitter helt bakerst føler at rompa mi snart soper ned i vannskorpa...

...men vi lander trygt på landingsplassen med et par hopp og kan etterhvert begynne å ta av seler og henge på plass nødpeilesender og øreklokker i stroppene i setet...da er vi klar til å gå ut,en om gangen,plukke med oss bagene våre som er satt på rekke utenfor trappa og gå inn på rekke og rad...her er det orden i rekkene,bokstavelig talt...

...da vi kom inn ble jeg tatt imot av mannen min.... vi satte i fra oss bagene og måtte sette oss og se en kort infofilm og fikk noen velvalgte ord fra plattformsjefen angående kampanjen for sikkerhet ombord og beskyttelse av øyer for å unngå skader...

...så fikk vi tatt av oss overlevningsdraktene...det var deilig...var passe svett under,ja...vi tok med drakten og bagen ned på lugaren min...jeg bor vegg i vegg med mannen min...rom 444b...etterpå måtte jeg ha en liten prat og sikkerhetsrunde med medik ombord...

...jeg måtte vite hvor lugaren min var,hvilken livbåt jeg skulle mønstre hvis alarmen skulle gå,medbrakt drakten min og kunne finne veien dit...jeg fikk også prøvesitte livbåtene deres...de står jo på skrå nedover mot sjøen og det var temmelig bratt...setene man skulle sitte i var vanvittig trange,og der skal man i tillegg ha på seg overlevningsdrakten og klare å feste alle selene...og dem var det mange av...

...kan se for meg kaoset i en nødsituasjon når alle mann kledd i overlevningsdrakt skal inn i båten,krype inn i setene(stakkars den som skal sitte innerst sier nå jeg og den som har passert min høyde,som er 1.80!!) og få på seg alle selene...vel bekomme...jeg sleit nok uten drakt...jaja...satser på at det ikke skjer noe,tror jeg...

...så fikk jeg på arbeidsklær fra topp til tå og fikk en omvisning rundt i de fleste kriker og kroker og fikk hilse på masse kjekke folk...jeg satte stor pris på å få bevege meg fritt på hele plattformen sammen med min mann,ta bilder hvor jeg ville og fikk vel med meg det meste fra topp til bunn og på alle dekk...

...da klokka var 19 var det av med arbeidstøyet og inn i messa for å spise...det var masse god mat,både kjøtt og fisk,og det er det hver dag...men til tross for den gode maten og utvalget av mat mm er det visst fremdeles noen som klager på maten...da lurer jeg på hva slags mat de spiser hjemme...

...etterpå var det kveld og på tide å trekke opp på lugaren...det er ikke rare kottet man sover på,men det var da både vindu,et lite bord,telefon og tv på veggen over fotenden...skap til å henge klær i,skuffer under senga,hengeplass til overlevningsdrakten mm og safe inni skapet til verdisaker for de som ønsker det...

...når man kommer fra korridoren og åpner døra kommer man først inn i en liten gang,med en dør til høyre som er toalettet og en dør til venstre,som er dusjen...så har man 2 dører midt i mot som da er lugar a og b...her sover man da en person på hver side og deler dusj og toalett...

...vi benyttet kveldstimene til å legge inn bilder på pc-en min og se litt på tv...og det var jo selvfølgelig fotballkamp,så da var det jo en viss en som var litt opptatt...før jeg la meg tok jeg meg en dusj...deilig å få av seg noen lag med svette som jeg hadde fått i løpet av dagenfør man kryper oppi ei rein seng...

...ahh...godt å få lagt seg...

...både jeg og kroppen min var temmelig utslitt etter en lang dag,uten middagskvil,så det var godt å velte seg i bingen...jeg hadde jo tenkt å avslutte kvelden klokka 22 og da få 9 timer søvn til klokka ringte 7.00...men hvem lå våken og kikka i veggen i timevis...joda,det var meg...

...minst 2 dyrebare timer forsvant uten søvn...klokka hadde passert 24.00 siste gang jeg kikka på den...sånn er det alltid når jeg skal sove på en ny plass...at jeg ikke har lært og kom på å ta med meg en liten innsovningstablett for å få den viktige søvnen...2,5 mg er nok til at jeg sovner i slike situasjoner,så fra nå av skal jeg huske det...!!!...

...klokka ringte 7.00...da var det bare å komme seg opp...madrassen var faktisk god den,selv til min kresne kropp...jeg hadde avtalt å komme ned til kontorpulten til kranfører Per innen 7.30 og jeg holdt timeplanen jeg,men 7.20 kom mannen min opp og trodde jeg hadde forsovet meg...hihi...

...7.30 hadde vi et infomøte med plattformsjefen om Kristin...her fikk jeg lære historien bak utviklingen av leting etter olje og gass i Nordsjøen fra starten i 1977 og frem til nå,utvinningen av disse,historikk om Kristin og Statoil...

...en liten pause med is i en lagerkontainer...

...etterpå tok Espen oss med ned i bånn av søylene på Kristin hvor man kan gå i korridorer mellom søylene...det ligger på 21 meters dyp...vi tok heis opp og ned...i grunnen litt glad for det...da slapp vi de 236 trappetrinnene (tror jeg det var)...og jeg slapp sikkert en runde med hetetokter...

...her er vi i en korridor på bånn i en av føttene...

...jeg fikk også komme opp på det øverste stillaset(pjuh...mange trapper der også,ja...)og se den dyktighet og arbeidsfordeling blant så mange arbeidere på en plass for å få satt øverste modul på plass..nok en gang fikk jeg også se kranfører Per sin jobb med å treffe på rett plass med den 2,2 tonn tunge modulen som skulle på rett plass...

...modulen har så vidt blitt løftet av nedre dekk...

 

...2,2 tonn modul er på vei oppover i lufta...

 

...styretauene brukes til å få dratt modulen til riktig plassering...

 

...og her er den på plass...ørten feite muttere skrues på plass rundt hele veien for å få festet den til modulen under...

...ikke mye slingringsmonn,der nei...mens arbeidsfolka deltok med trekking av tau for å få den på plass den siste lille biten...så var det å få satt i alle mutrene hele veien rundt...og dem var det en del av...det er mange dyktige ansatte,ingen tvil om det,og alle vet hva de skal gjøre til enhver tid...!!!...

...herr og fru tar en pause...

...jeg fikk også være med i kranen og se og kjenne hvordan det er å sitte i den lille hytta sammen med kranfører Per...pjuh,her var det også mange trapper opp gitt...de må jo få litt trim de som jobber på plattform,mye gåing og mye trapper......det var en flott utsikt han hadde der oppe...og et utrolig presisjonsarbeid å få kontainenerne på plass der de skulle...

...en lang kontainer skal smyges på plass ned på dekk...

 

 

...klokka 13 var det tid for innsjekk og sikkerhetsvideo igjen,så var det bare å sitte å vente på at klokka skulle nærme seg tid for avgang som var 14.25...mens jeg venta fikk jeg anledning til å stå i vinduet og se på at de satte mob-båten på sjøen med kranen...

...de skulle ha kombinert mob-båt -øvelse og hente utstyr på Åsgard C...de 5 ombord satt i overlevningsdrakter,fastspent i seter da båten ble flytta fra dekket og ut over kanten på plattformen...de fikk seg noen dunk på vei opp,så det var nok lurt med seletøy...

...det så jo litt kult ut da,hadde vært kjekt å prøvt,men jeg kan vel ikke få med meg alt...jeg har jo fått med meg det meste...

...da klokka nærma seg avgang kom mannen min opp for å si hadet...vi begynte å dra på oss draktene fordi det nå nærmet seg tida for at helikopteret skulle komme...da vi hørte duren fra helikoperet sto vi klar alle sammen og det tok ikke lang tid før de kom togende inn i venterommet på rekke og rad...

...da de hadde kommet inn gikk vi ut på rekke og rad til helikopteret...satte fra oss bagene ved døra og gikk inn og satte oss...

 

 

...seletøyet er på plass,klarte det sjøl denne gangen...så er det på med hørselvernet,da er vi klar og avgårde med oss...

...de fleste ombord sov på veien inn til land...det hadde jeg tenkt å gjøre også,men jeg hadde så vondt i ribbeina og den ene plassen i ryggen jeg har spredning pga av trykk fra drakt og sete at jeg måtte bare gi opp...akkurat da gledet jeg meg til å komme i land,ut av helikopteret og av med drakten...

...jeg så på klokka at det skulle holde hardt å nå flyet 16.05,men vi stormet inn i venterommet,vrengte av oss draktene,tok bagasjen og sprang...det var flere enn meg som hadde tenkt å prøve å nå det flyet...vi var fremme med disken 15.55,men neida...vi var for sene...

...tull og tøys...flyet sto jo der...kunne de ikke ha sluppet oss ombord...det er jo bare en knøttliten flyplass jo...men nei...jeg måtte da vente i 3 timer til neste fly,trøtt og sliten og vondt her og der,men to andre som skulle til Bergen måtte vente helt til 20.40...stakkars folk...

...timene gikk da på et vis og omsider var det vår tur...flyet gikk via Oslo og var selvflgelig10 minutt forsinka,så da var det bare å springe igjen...egentlig skulle vi ha 30 minutt mellom de to flyene,men det var det ikke lenger..spriiiiiiiiiiiiiing...svett,sier jeg bare...

...men vi nådde da flyet,vi ankom Sola 21.10 og Storebror og Småfrøkna sto og ventet på meg da jeg kom ut...nå skal det bli godt å komme hjem,til senga si...

...men det har vært en flott opplevelse...og det å bli møtt med samme vennlighet enten det var en "vanlig" arbeider eller oppover i gradene gjør også et godt inntrykk...jeg sitter igjen med en følelse av at det er et uvanlig godt samarbeid på tvers av profesjoner,ingen som føler seg bedre enn sidemannen...det vil jeg tro gir et godt arbeidsmiljø...

...for meg som har en uhelbredelig diagnose er det viktig å samle på gode opplevelser og kunne ta dem fram i vanskelige stunder...denne turen,med helikopterturene,med møtet med alle ansatte og min manns arbeidsplass på Kristin,opplevelser og bilder vil utvilsomt være postivt å ta frem i de vanskelige stundene...

EN STOR TAKK TIL:

Jeg vil rette en varm takk til plattformsjef Alv Bjørn Solheim og alle dine ansatte som har bidratt til at jeg fikk lov til å reise ut til Kristin,attpåtil overnatte,bruke masse tid på å få godkjent mitt medbragte apoteklager av medisiner,ta bilder,ta på dere kostnaden av et helikoptersete,kost og losji og sist,men ikke minst;alle opplevelsene ombord.

Du og din stab vil bli husket i all ettertid og dere har gitt et sterkt inntrykk av velvillighet og omtanke.