fredag 28. februar 2014

Skumle tider...

Tirsdag 4.2.2014 ...ja....i dag er det Verdens Kreftdag og det første som møter meg i Stavanger Aftenblad er...meg ja...jeg sa ja til intervju om hvordan jeg taklet mitt liv i offentligheten med bloggen om mitt liv som uhelbredelig kreftsyk,på godt og vondt...

...det gikk for så vidt greit,selv om det blåste så mye da vi skulle ta bilder ute at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist...jeg og mannen min fikk også invitasjon til debatten som skulle være i konserthuset om kvelden,ang åpenhet om sykdom...mannen min begynner å kommentere at jeg ikke ser helt god ut fra morgenen av...

...jeg kjenner at beina begynner å bli litt lealause og flere ganger vrenger jeg ankelen,spesielt på venstre side...men ellers føler jeg meg okei,men min mann er ikke enig...og han er heller ikke fornøyd med meg utover i uka...

...tidlig søndag mårra(9.2) våknet mannen min av at jeg lå og snakket i ørska,men fikk ikke kontakt med meg...ambulanse ble rekvirert,kort fortalt:40.4 i feber,septisk sjokk,infeksjon...(det vil si,jeg var borte)...det var så dramatisk ei stund at jeg holdt på å stryke med...

...jeg ble først lagt inn på akuttmottaket,så 1k,så MIO(Medisinsk Intensiv Overvåking),så 1k...jeg husker så godt som ingenting før tirsdag 11.2...huffameg....skikkelig skumle greier...jeg hadde et immunforsvar nesten på 0,skyhøy CRP nesten 400 på det høyeste,normalt 0-7 osv...jaja,still going strong...

...jeg ble liggende inne til onsdag 19.2 og det er ny pers til meg å være...ikke en eneste gang maste jeg om å få komme hjem...denne gangen la jeg tålmodig livet mitt i sykehusets hender...da jeg dro hjem hadde jeg så godt som ingen muskler igjen i føttene,x antall kilo i manko,bleik og ikke på topp,nei...om 2 dager fyller min mann 50 år,hva gjør jeg...???...

...det ble noen lange dager på sykehuset,med mye intravenøst av ymse slag,væske,antibiotika osv...da jeg endelig klarte å begynne å stable meg på beina igjen begynte jeg å trene på å gå med prekestol...ikke noe problem å gå,men balansen var så som så...og trapper...hmmm...

...fysioterapeuten på huset kom også for å vurdere meg,og jeg ble henvist til videre fysioterapi hos min lokale fysioterapeut her i kommunen...jeg har gått hos henne tidligere,må vel være noen år siden,og nå er det på`n igjen...

...50-årsdagen til min mann fikk jeg også stablet på beina ved å invitere til åpent hus og å be noen ta med mat...nå får de som har sagt at de ville hjelpe en gylden mulighet til det...og det ble masse god mat og kaker...må takke alle som trådde hjelpende til...

9 kommentarer:

  1. Dette var ikke noe moro nei, håper du er på bena igjen, muskler blir rasende fort borte vekk, det er sikkert og visst

    SvarSlett
  2. Du er en tøffing! Helt utrolig at du klarte å gjennomføre bursdagsfeiring for mannen etter en slik hard runde. Håper du har bedre dager nå.

    SvarSlett
  3. Jeg har fulgt deg over år. Dette var fryktelige greier! Godt å høre du stoan av! Klart du gjorde! Er nesegrus beundrer av deg, både din åpenhet og ikke minst ditt mot til å stille krav. Fortsatt god bedring.

    Har dere forresten marsvinet ennå?

    SvarSlett
  4. Hei Synni!
    Nei det er ikke lite du må gå gjennom. Håper inderlig at du kommer deg fort på beina igjen og får nyte våren som er i anmarsj og at du får holde deg så noenlunde i form fremover. Ønsker deg alt godt:)
    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  5. Du er mine tanker, tøffe vennen.
    For en pers :-( Håper du restituerer deg, og blir sterk ved hjelp av fysio!
    GID ☆ ♡

    SvarSlett
  6. Ja, Synni jeg ante at du ikke hadde det så bra siden du ikke blogget. Nå faller en stein fra hjertet, you are back! God bedring!

    SvarSlett
  7. Kjære Synni
    Ja du er bare helt utrolig. Bursdag ble det, godt med gode venner. Bruk de for det de er hvert... Håper inderlig du får hjelp av fysioterapeuten din. Så ønsker jeg deg bedre dager og kanskje sola snart har tenkt å dukke frem. Det gleder jo våre hjerter :)
    Sender deg mange positive tanker og varme klemmer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei på deg!
      Følger deg hver dag.
      Glad du er på beina igjen.
      En kriger er du en figther.
      Takker også for at vi har ett så godt helsevesen og gode remedier som stabler oss på beina gang på gang.
      Takk Gud.
      varm hilsen sender luftbårneroser til deg.

      Slett
  8. Godt å ha gode venner som trår til :-) Din og min mann fyller år på samme dag 22.2, det husker jeg fra bloggen din i fjor, så lenge har jeg fulgt deg :-) Håper muskelstyrken er på vei tilbake, vær tålmodig, det tar kortere tid å miste muskler enn å bygge dem opp igjen. Klemmer fra Trofast leser i Oslo <3

    SvarSlett