onsdag 10. juni 2009

Innlagt 22.10.2005 / Juni-juli 2008

22.10.2005.Smertene blir ikke bedre utover kvelden,anfallene kommer på rekker og rad. Jeg hiver innpå med smertestillende,men ingenting hjelper. Ringer til sykehuset og de rekvirerer ambulanse når de hører hvilke smerter jeg har nå.

Blir tatt vel imot på akuttmottaket igjen. Har så vondt at jeg ligger i en krøll på senga. De gir meg den ene smertestillende etter den andre uten særlig effekt. De tyr til andre typer smertestillende,da begynner det å gi seg litt,men smertene forsvinner ikke helt.

Det blir ei lang natt..jeg kaster opp og er elendig i hele kroppen..verker overalt,men mest i venstre side.

Neste morgen blir det tatt blodprøver,det viser seg at leverprøvene er skyhøye,langt over normalt stadie. Ikke rart jeg har vondt,nei!!
For å nevne tre:
Asat ligger normalt mellom15-35,den lå nå på 568.
Alat ligger normalt mellom 10-45,den lå nå på 592.
Bilirubinen er også høy. Normalt ligger den mellom 5-25,den lå nå på 37.

Det er bestillt ultralyd av lever,galle og pancreas som enda ikke er tatt. De mener at dersom det er sammenheng mellom mine gallesteinsproblemer og de høye leververdiene bør man avgjøre om det er grunnlag for operasjon. Men samtidig er det bare 12 dager siden siste cellegift og dette må man ta hensyn til.. Skal man operere nå må jeg utsette neste cellegiftkur og det er ikke gunstig.

Alikevel er disse gallesteinsanfallene en stor tilleggsbelastning for meg midt oppe i cellegiftbehandlingen,slik at det er viktig å minimalisere faren for nye anfall.
De sender derfor henvisning til klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset for å prøve å oppnå et kosthold som gir minst mulig anfall.

Mens jeg er innlagt blir det tatt en ultralyd som viser cholestase. De rekvirerer også en MRCP,med dato 31.10.2005. Dette er en undersøkelse av galleveggene,galleblære og budspyttkjertel.

26.10.2005 blir det tatt ny skjelettscintigrafi som viser at det er noe på et ribbein som man mistenker er et brudd. De anbefaler ny skj.sci om 3-6 måneder.
I dag får jeg endelig lov til å dra hjem,med åpen retur som vanlig hvis ting skulle bli verre igjen. Blodprøveresultetene er nå på vei ned igjen og ting har roet seg. Jeg skal legges inn igjen søn 3o.10.2005 kl 20.00 for MRCP neste dag.

I løpet av de neste dagene har 2 anfall til,men de klarer jeg å holde i sjakk med de sterke smertestillende jeg har fått.

På lørdag 29.10.2005 tar vi oss en tur på en stor håndverksmesse som stelles i stand hvert år. Kjekt å se og kjøpe..masse fint. Skulle egentlig ikke være på plasser med store folkemengder pga lavt immunforsvar etter cellegifta og formen er heller ikke helt god,men jeg orker ikke sitte hjemme hele tiden. Man kan jo bli gal av mindre!! Men jeg får mange nysgjerrige blikk på mitt hårløse hode...

30.10.2005. Det nærmer seg kveld og det er på tide å komme seg inn til sykehuset igjen. Skal møte kl 20. Neste dag,31.10.2005, blir jeg gjort klar for MRCP-undersøkelsen. Resultatet viser at det er masse gallegrus(disse er mindre og gjør mer skade ved at de kommer mer rundt om i kroppen).

Litt senere på dagen får jeg samtalen med kostveilederen og en liste over hva jeg bør og ikke bør spise... får håpe det hjelper da... Så er det hjemover igjen da...
--------------------------------------------------------------------------------------
Juni 2008. Det flotte været fortsetter og det er bare å nyte livet,hver eneste dag..Går fast på fysio,massasje,hver mandag og torsdag,det er viktig for å holde ledd og muskler så smertefrie som mulig. 9.6.08 er jeg med barnehagen til minstejenta på tur til en bondegård. Jeg synes det er veldig kos å gjøre ting sammen med ungene og ikke minst få kose med alle de deilige dyrene...Fra mus,kanin,grisunger som spiser opp skosnorer osv. For ikke å snakke om å slenge seg i slengdissa på låven. Har vært med barnehagen på denne turen hvert år. Kjempekos!!

Ukene går til vanlige familiære ting.. Sommeravslutninger og late dager på terrassen.

1.7.2008. Endelig får jeg vedtaket på uførepensjonen min. Det har tatt sin tid,men i forhold til mange andre har visst dette gått fort for min del.. Deilig å være ferdig med den biten. Godt med alt papirarbeid som er unnagjort..få fred!!

1.7.2008 kl 4.30 står taxien klar! Hele familien skal til Egypt to uker. Helt nytt,fantastisk hotell,men med de vanlige STEINharde sengene,som etterhvert blir et stort problem for meg.. De er så harde å ligge på for meg at jeg får veldig vondt i hele den høyre siden jeg ligger på. Det er også i høyre side at jeg har kreft på bekkenkammen og mange ribbein..så jeg verker noe vanvitttig. Klarer nesten ikke å sove.
Må ta ekstra smertestillende hver natt og om morgenen er jeg mørbanket til langt utover dagen. Og når jeg skal legge meg igjen om kvelden er det like galt igjen..

Hjemme har jeg en flott tempurmadrass som jeg har fått lånt av hjelpemiddelsentralen for mine liggeproblemer. Den er fantastisk god å ligge på,selv for min kropp. Men den er dessverre altfor stor og tung til å dra med seg noen plass..

Vi får alikevel to fantastiske uker. Det er første gang vi er i Egypt,Sharm El Sheikh,og det kan trygt anbefales. Det er nesten like varmt i sjøen som på land og klart i sjøen. Det er som å sette foten i et akvarium. Både ungene og vi voksne snorklet hele dagen.. Fantastisk!

I slutten av juli hadde jeg en uke på Gran Canaria med en kusine. Vi hadde en deilig og avslappende uke der også,selv om det ikke var like varmt..

4 kommentarer:

  1. Hei! Jeg har lest gjennom hele bloggen nå, og jeg må bare si jeg synes du er kjempeflink! Kreft er et sårt tema som bringer med seg masse vonde følelser og tanker, og jeg har selv sett at det ikke alltid er så lett å prate om det. Så kjempebra av deg å skrive om det her, kan nok være til hjelp for mange i en lignende situasjon! Stay Strong!

    SvarSlett
  2. Håpet mitt med denne bloggen var at den kunne være til nytte på mange måter,det ser det ut til at den er,hvis jeg skal dømme etter tilakemeldinger jeg får. Takk for gode ord!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for en fantastisk fin, bunn ærlig blogg! Nå sitter jeg her i leten etter informasjon, og din side var akkurat det jeg hadde behov for. Masse nevenyttig og ekte. Takk for skildringene. Man tror liksom at man er den eneste med disse følelsene, om bare startfasen for min egen del. Fra hele mitt hjerte, takk! Og fra hele meg, lykke til videre!

    SvarSlett
  4. Takk for gode ord! Og hvis bloggen min er til hjelp for deg er jeg kjempeglad for det,godt å kunne hjelpe.. Jeg var også på jakt etter nyttig stoff da jeg fikk kreft,men mye av det var helt feil for meg. For meg er det viktig å fokusere på det positive og ha galgenhumoren med seg helt til siste slutt,samtidig som det er veldig viktig å kunne finne klare fakta fra a til å ang sykdommen og andre tilleggsproblemer. Lykke til i løpet ditt,det er en tøff kamp! Men gi aldri opp håpet,det finnes alltid et lyspunkt,bare du leter litt.. Klem fra meg.

    SvarSlett