søndag 25. april 2010

Ventedager..og dommedager..

Mandag 19.4.2010. Ny uke! Det var jammen hvitt ute da vi stod opp i dag!! Nå er det nok..jeg vil ha sol og sommer... Travel,mandag mårra som vanlig..ungene skal avgårde på skolen,jeg skal trene dobbel time på Arena. Fysioterapeuten mine er borte i dag,så da blir det trening i stedet den timen..

Etter at bodypump og spinning er unnagjort er det rett til sykehuset for å ta CT av levra,skal være der kl 12... Kjenner at jeg blir kvalm bare å gå inn dit..blir ikke bedre av at jeg må ta kontrast..blir alltid megakvalm med en gang kontrasten skytes inn...i dag er det ekstra ille..

Det henger igjen lenge etter at jeg har hoppa ned av benken..og som om ikke det er nok ser jeg plutselig mens jeg kler på meg at blodet drypper av meg,på gulvet og på klærne...stikkstedet ble altså ikke skikkelig lukket så nå er det bare å hive seg etter tørkepapiret for å få stoppa det..

Utrolig hvor mye søl som kan komme fra et så lite hull...og så på den nye jakken min...iiik...heldigvis er den blå så etter at de to damene hadde tørka gulvet og vaska av jakken min var den like fin..

Etterpå fikk jeg beskjed om å vente til de kom ut igjen til meg,altså lenger enn de 15 obligatoriske minuttene i tilfelle allergiske reaksjoner,siden jeg var så kvalm og uvel,men etter å ha venta i 22 minutt uten å se noen av dem,gikk jeg bare...det får da være måte på venting..har jo gått greit før..jeg vil hjem...!!!.

20-22.4.2010. Nettene har vært gode...formiddagene har gått med til doble treningstimer,ettermiddag til kvil,så har unger,lekser og fritidsaktiviteter stått på menyen..inne i hodet mitt har tankene svevet hver eneste dag de siste ukene..om resultatet på undersøkelsene denne gangen...

Det gikk bra i januar,går det bra denne gangen også...??? Dødsannonsene i avisa er mange..hver dag...og utrolig mange av dem er kvinner,med alder mellom 45-60 år...under flertallet av dem står det at gaver ønskes gitt til Kreftforeningen...så de døde altså av kreft..så mange...så altfor unge...tankene mine går ofte den veien....en dag vil jeg være en av dem...

Fredag 23.4.210. Så er den her igjen..den evinnelige Dommedagen..slik føles det...3 måneder er gått siden sist..livet går i 3-månedersintervaller..hver gang svaret på en ny kontrollrunde nærmer begynner jeg å avslutte planlegging av ting som skal skje rett etter den datoen..det kan jo hende at andre ting plutselig blir satt på lista...

Begynner dagen som vanlig med dobbel treningstime..skal være på sykehuset klokka 13..kjenner at jeg blir mer og mer deppa for hvert minutt som går etter at jeg er ferdig på treninga..skal kjøre direkte til sykehuset etter at jeg har spist og jabba litt med gjengen fra Aktiv på dagtid som også er her i dag..

10 kommentarer:

  1. Krysse alt jeg har for gode resultater!! *klem*

    SvarSlett
  2. Hei!

    Føler veldig med deg, det må være fryktelig å gå å vente på "dommen". Krysser alt jeg har for at det har holdt seg stabilt. Venter spent på neste innlegget ditt.
    Sender varme og optimistiske tanker, klem.

    SvarSlett
  3. Kjære Synni.
    Tenker mye på deg og håper inderlig at det var gode nyheter og stabil situasjon!
    Snøen kom igjen her nord. 5 cm nysnø over den nyrydda hagen. Det betyr så lite i den store sammenhengen, og mens jeg skriver, titter solen frem og skinner klart. Måtte det være et godt tegn for de nyheter du får....
    Klem fra Inger

    SvarSlett
  4. Til dere alle tre: Takk for omtanke og gode ord...kjekt at dere følger med og legger inn kommentarer på bloggen min...jeg skriver for dere..og litt for meg selv..klem til dere.

    SvarSlett
  5. Hei Synni.

    D gråter i hjertet mitt når jeg leser bloggen din.

    Når du sier at planen er tom før hvert resultat, kjenner jeg meg igjen. Tomt og vanskelig å planlegge noe, for man vet ikke hva som kommer. Kan ikke puste igjen før svarene er der. D er vondt.

    Det rører meg å se hvilket pågangsmot du har, og jeg mener bestemt at du gjør det beste du kan for å forlenge livet ditt! Håper kreftcellene ser hvilken kamp de har mot deg, og at de gir seg. At de går (holder seg)i dvale og ikke rører seg! D er mitt ønske for deg og familien din.

    Jeg leser også dødsannonser. Trist lesing, hvor jeg også gjør meg opp tanker når jeg ser alder. Vet ikke om det er forståelig for de som ikke står med armene brettet opp til kamp. Det er ikke for å degge med diagnose, men mere å se hva sykdommen gjør, dersom den får herje.

    Jeg er 38 år. Og maner nå til kamp. Har vært gjennom sykdommen og er nå til utredning for metastase etter funn på cintigrafi og MR. Er rimelig sikker på utfallet av disse. Skjelettspredning. Har små barn, ei tulla på 11 og gutt på 5. Det er ikke lett.

    Kjenner igjen sykdomsforløpet, kontroll-løpet og medisineringsforløpet du beskriver med din metastase. Dette har jeg gått gjennom med min mamma. Ho fikk heldigvis mange mange gode år etter spredningsdiagnose, hvor dem klarte å holde det i sjakk på en fantastisk måte!.. til det eksploderte. Jeg savner henne veldig. Ho var så god.

    Jeg er også blitt medlem av aktiv på dagtid. Venter på medlemskortet, også skal jeg ta fatt. Har trenet jevnlig med turgåing, svømming og ski, og gleder meg til å ta fatt på nye treningsformer. Kjenner godt den mentale gjevinsten av å gjennomføre, også påstår dem jo at høy puls utfordrer kreftceller ;).

    Er ny på bloggen din, men vil følge deg videre. Ditt pågangsmot og din kamp mot kreften inspirerer meg. Synes det er veldig fint av deg at du deler konsekvensene av sykdommen og hverdagen din med oss!

    Beste ønsker for deg og dine.

    Hilsen meg.

    Skriv gjerne her viss du vil melde med meg pr. mail. For da kan vi opprette slik kontakt. Jeg vurderer å blogge, og være åpen på nett med min identitet, men har ikke helt bestemt meg for om det er rett i forhold til mine barn. Jeg kjøpte ei fin skrivebok da jeg ble syk første gang som jeg skriver jevnlig i, og tenker den kan være for dem når den tid kommer. Tenker det er best for meg og mine å være anonym på nett sålenge jeg føler usikkerhoet til dette. Håper på forståelse for det.

    Beundrer klem fra meg med ønske om god helg :)

    SvarSlett
  6. Hei Synni

    Håper du har det bra i dag ! min kone har fått brystkreft med spredning til lymfesystemet i april 2007 og vi vært på kontroll i april og den gikk bra ,men jeg er så redd at jeg meste hun ,hun har så vondt i muskler nesten hele tiden .min håpp er at alle klar å vinne kampen mot den sykdomen .klem fra meg

    SvarSlett
  7. Jeg kjenner meg igjen i Synni og Anonyms tanker og reaksjoner. Jeg har også brystkreft med spredning til lever - og jeg sjekker dødsannonser hver dag og tenker mitt. Men samtidig er jeg optimist og ikke noe hengehode - og har det bra mellom disse sjekkene hver 3. måned som liksom stopper tida for en stund. Det er interessant og godt å se at vi reagerer så likt, da er man mindre alene om disse følelsene. Og jo lenger det går uten at kreftcellene går til angrep igjen, jo lenger kommer forskerne - de gjør framskritt hele tida, trøster jeg meg med. Stå på, jenter!

    SvarSlett
  8. Hei dame på 38 år.Så kjekt å høre fra deg,samtidig trist at så mange sitter i dette forbaska klisteret,om jeg må si..Forstår at du synes det er vanskelig når det gjelder ungene dine. Spørs hvor mye gutten på 11 er inne på nettet... og om de er informert om sykdommen din og konsekvensene av den..det er mange hensyn å ta,ikke altid godt å vite hva som er rett og galt... du må gjerne sende mail til meg,flere som gjør det..vi snakkes.klem fra meg.

    Hei ektemann..Det er nok veldig vanskelig å være i din situasjon,redsel for å miste den man er glad i og se at hun har det vondt er ikke lett for noen... Du sier at hun har så vondt i musklene...er det muskelknuter el l? i såfall har hun krav på fysioterapi,det har jeg gått på hver uke i lang tid og gjør veldig godt..man kan også få smertestillende for muskelsmerter,hun må bare snakke med legen sin,gjerne på sykehuset..og det er viktig å ta store nok doser,slik at man ikke har smertetopper..bare mas på legen og få det hun trenger..bare spør hvis det er noe du og kona di lurer på..tenker på dere..klem fra en kreftpasient som ikke gir opp og er full av optimisme og livsmot..

    SvarSlett
  9. Hei du kvinne på 38 år. Så kjekt at du har glede og inspirasjon fra bloggen min,det v ar også håpet om at det skulle være slik da jeg begynte å skrive...og litt det at andre skal forstå hvilket kjør vi er igjennom og hva det gjør med oss på alle måter... Kan nok være vanskelig å avgjøre om du vil begynne med blogg...det kan bare du avgjøre...men jeg har fått utallige tilbakemeldinger om at dette er en gullgruve av informasjoner for de som nettopp har havnet i dette uføret og for pårørende å forstå hva vi går igjennom.. bare mail til meg,koselig det! stå på,det nytter ikke å sette seg ned og gi opp! klem fra Meg.

    SvarSlett
  10. Takk,takk til alle dere som følger meg på veien..det varmer...(p.s.jeg savner enda et kallenavn på dere anonyme,litt kjekt å holde dere fra hverandre..det kan være snuppa,flæskfia,snørrungen,whatever..hihi..)
    Klem fra meg til dere alle.

    SvarSlett