mandag 11. oktober 2010

Ny uke og høstferie...

Mandag 11.10.10 Mandag,ny uke,høstferie,vekkerklokke-fri...deiliiii.. Brrrr...det har vært kaldt i natt...jeg har frosset,men likevel ikke vært våken nok til å gjøre noe med det....det går visst mot vinter...

Jeg våkna kl 8.55...helt inntørka i halsen...langt nedover..ikke første gangen..munn og hals var tørrere enn Sahara-ørkenen... Broremann var visst oppe litt før meg og småfrøkna,som stod opp med 5 minutts mellomrom...da var det 4.6 gr ute..ikke rart jeg har vært kald i natt...!!..jeg har fremdeles bare tynt sommerteppe..kanskje på tide å ta ned termodyna i allefall...hmm...ikke heeelt enda...

I dag har vi vært på kino; Knerten gifter seg....den har fått dårlige terningkast i avisene...nå skal tre unger få si sin dom....; de syntes ikke den var noe særlig...da var altså barnas dom ganske lik de voksne som hadde gitt det dårlige terningkastet i avisene... småfrøkna hadde med seg ei venninne på kinoen så vi var en ekstra i dag...med hjemmepoppa pop-corn,hver si saftflaske og en snopeting til 10 kr hver..

Etterpå bar det rett hjem,spise middag og så var det avgårde for meg på trening...bodypump...lenge siden jeg har vært så skjelven i kroppen etter ei treningsøkt...får nok ta fler timer av den sorten..det går kun på styrketrening med vekter..det trengs visst,det også...

I kveld har vi kost oss foran tv-en igjen... Sykehuset først..så 71gr N...ungene er storfornøyde med å få se helt til slutt(22.00)..etterpå var det rett i seng,med klar beskjed om at ingen får stå opp før klokka 8 i mårra...!!!

6 kommentarer:

  1. Hei Synni. Så leit å høre at du sliter med smerter for tiden, alikevel er du like blid og sprudlende. Hvor henter du det ifra ? Jeg har lest en stund om deg - og du skal vite jeg beundrer deg. At det går ann å være så blid, sprudlende og aktiv. Jeg har en far som er uhelbredelig syk, han bærer også sykdommen veldig bra ved å være aktiv. Har akkurat lagt bak seg enda en cellegift beh. - skal nå ha en pause for en liten stund. Mens han tar disse "kurene" tygger han hele tiden på aprikos kjerne ekstrakter (blir kalt B17). Jeg har tro på at dette hjelper, da vi som hans nærmeste så tydelige forandringer etter han begynte å ta disse fantastiske "mandlene"/stenene.. De beste ønsker til deg og dine. Mvh, Unni

    SvarSlett
  2. Hei !

    En utrolig sterk historie du har, og jeg er så takknemlig for at du deler så mye. Jeg har selv hatt brystkreft, og derfor gjør jo slike historier inntrykk. Jeg har startet opp en FB-gruppe som heter BRYSTKRAFT, og inviterer deg herved med her.

    Brystkraft står for den styrken vi alle bærer i våre bryst og hjerter. Når vi trenger det som mest vokser det en kraft frem som gir oss mot og vilje til å kjempe.

    VI ER BRYSTKRAFT !!!!!!

    Dette er en gruppe for kvinner og menn med brystkreft som er mellom 40 og 55 år. Pr idag er det kun en kontaktgruppe for unge opp til 40 år.

    Om vi blir mange nok håper jeg på at vi kan få Brystkreftforeningen til å gå inn for en egen kontaktgruppe for denne aldersgruppen også.

    Vi er ikke unge lenger, men heller ikke pensjonister. Vi er midt i livet med karrierer og kanskje litt større barn. Det betyr at vi har andre utfordringer enn de unge og de litt eldre.

    Her kan dere kommer med spørsmål/svar, tanker og annet dere vil dele. Jeg ber om at alt som skrives her blir behandlet med respekt og konfidensielt.

    Om dette er noe du kan tenke deg er det bare å søke opp Brystkraft på FB, så "slipper jeg deg inn".

    Brystkraft-hilsen
    Lill Kejser

    SvarSlett
  3. Hei! Livet er jo akkurat det... de hverdagslige små hyggestundene med andre:-) Ha en fin dag videre! Klem fra meg!

    SvarSlett
  4. Hei folkens!! Først vil jeg si at det er kjekt å se at jeg har fått nye faste følgere...samtidig vet jeg at det er maaaaange faste lesere utenom også...var helt imponert da jeg var inne på profilsiden min og så hvor mange det egentlig er som leser bloggen min..og ikke minst hvor mange lesere jeg har fra andre land enn Norge....takk til dere aaaallllleeee sammen uansett hvem,hvor,når dere er...

    Unni,Lill og Ida:Takk for innlegg,tanker,meninger og forslag...Jeg har egentlig alltid fått høre at jeg er ei blid jente...til tross for smerter og diagnose vil jeg fortsette å være meg selv...jeg har selvfølgelig dager innimellom hvor jeg ikke synes at livet er topp,men likevel så er det viktig for meg,overfor ungene spesielt,at mamma er den hun skal og bruker å være...jeg strekker meg langt for å være en fullgod mamma,uansett hva jeg styrer med inni hodet mitt...derfor er det så viktig for meg å ha litt alenetid som jeg kaller det....så jeg kan hente meg inn igjen..tenke over livet osv..hva jeg vil med det og ikke osv...jeg ønsker å gi barna så mange gode minner å tenke tilbake på som mulig til den dagen jeg ikke er her lenger...på mange måter synes jeg at det er verre å vite og forberede seg på at man skal dø enn å dø brått og plutselig...mange er kanskje ikke enig fordi jeg har mulighet til å ta farvel mens den som dør brått ikke har det...men for meg så gir det meg så mange bekymringer i forhold til ungene til den dagen jeg ikke er her lenger at jeg tror nesten jeg ville valgt den andre muligheten...men...det er jo mange om og men..så her legger jeg nok ut noen meninger til stor diskusjon for noen..hvilke tanker har dere om dette..??...jo .men...det er et fritt land...Klem til dere alle!!

    SvarSlett
  5. Hei igjen Synni. Jeg hadde følt det slik som deg. Det skal ikke være slik at vi må ta farvel m fam og ungene våres så tidlig - det er rett og slett urettferdig !!! Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, nettopp derfor beundrer du så mange av oss. Det er dager jeg selv sutrer og gnåler som er menneskelig over bagateller, og får faktisk energi av å lese om deg. Samtidig som jeg kjefter på meg selv, over hvor heldig jeg er som får lov å være frisk. Du er unique Synni, jeg har i grunn ikke ord. På den måten er barna dine verdens heldigste som fikk en slik skjønn mamma som sprer så masse glede og som på toppen av det hele bruker sin energi ved å bry seg om alle andre. Det bare viser hvilken varm person du er Synni. Og dette har jo selvfølgelig også barna dine fanget opp, som de vil ta med seg videre i livet. Jeg har en sønn på 5år som er verdens beste kompis m morfar som er syk. I den alderen spør de om alt - og jeg kan ikke benekte at sannsynligvis så vil morfar dø av kreft sykdommen. Dette er sårt, for da er jo neste tåre fylte spørsmål, "mamma vil det si jeg kommer aldri til å se han igjen" . Når den tid kommer så vil det bety akkurat det. Men det fine som ingen kan ta i fra deg er, at når du vil og ønsker så kan du alltid hente morfar tilbake i dine drømmer og tanker. Der vil han alltid bo og alltid være tilstede. Dette har min sønn slått seg til ro med, og fortalt de andre vennene sine i barnehagen. "At når morfar dør så kan jeg leke med han i drømmeland". Fikk lyst å dele denne historien med deg. I og med du spurte om å få noen meninger. Mitt endelige svar: jeg ønsker å forlate denne verden brått og plutselig. Men nok tid til å kunne fordele mine organer til andre - skulle det være aktuelt. Stor klem tilbake til deg SYNNI !! Tenker på deg hver bidige dag. klem Unni

    SvarSlett
  6. Hei Unni. Takk for mange gode ord! Tenker litt på det du skriver om morfar...jeg gruer meg skvett ihjel til den dagen kommer at jeg må fortelle de to minste at mamma skal dø...jeg har grått mange tårer over den tanken...det er grusomt.hvordan kan man forberede et barn på noe sånt uten å knuse dem fullstendig...???..stakkars ungene mine som må oppleve dette er tanken min...jeg må jo bare leve så lenge som mulig ...jo eldre de blir,litt bedre er det tenker jeg...huff...jaja.. Syns det du skriver om å ta minnene fram i drømmer og tanker var flott beskrevet...selv om det nok vil gå en tid for barna mine før de klarer å tenke slik...akkja... Flott at du har tenkt igjennom organdonasjon!! Mange flere burde det!!Jeg hadde donorkort i lommeboka helt frem til jeg fikk kreft...nå vil ingen ha meg lenger...snufs..jaja..de får kaste meg på dynga da...tanken var iallefall god!! Takk for gode ord og tanker...klem fra meg.

    SvarSlett