mandag 12. september 2011

Glede og sorg...

Mandag 5.9.11 ...ny uke,nye muligheter...jaja,da er vi i gang igjen...kjenner ikke en eneste plass i kroppen at jeg har vært på sykkelritt i går...hmmm...merkelige greier det der...

...ungene av gårde til skolen først,så er det min tur...har time på fysio 9.00,første gang siden før sommerferien...hun sier det samme som hun har sagt lenge...her er det ikke mye å finne,bortsett fra muskler...og det er jo greit da med tanke på at jeg deltok i sykkelritti går og fikk tynt meg litt der...

...jeg foreslo at vi strekker timene til hver 6. uke videre...litt for galt å oppta timer for de som "virkelig" trenger det,formen min er altfor god for tida...det er jo ikke verst,da...

...neste stopp er blodprøver,siden jeg skal inn til Zometa i mårra...de treffer på første forsøk,men nå er blodårene veldig vonde....skal bli godt å få i gang blodprøve fra VAP,men jeg måtte sjøl skaffe resept og liste over det de trenger for å gjøre dette på legesenteret!!!...sagt det før: man skal være frisk for å være syk!!...

Tirsdag 6.9.11 ...klok av skade ringte jeg inn til kreftpoliklinikken i dag for å sjekke at legen min er tilstede...det er han...hadde han ikke vært der hadde jeg heller ikke reist inn,så vrang har denne dama blitt...men jeg har jo også forlatt resepsjonsdisken på sykehuset når jeg har fått vite at legen min ikke var der "men du kan få komme inn til NN istedet"...nope!!...ikke denne dama nei...

...kom meg inn dit i tide i dag,hihi...jeg bestiller alle utskrifter jeg skal ha av
CT,skjelletscintiografi,journalnotat,blodprøver osv...kjekt med litt lesestoff mens man venter...hihi...er jo spent på resultatene av bildene jeg har tatt...etter hva jeg forstår ser det bedre ut enn jeg var redd for..hmm..

...legen var en smule forsinka,så det ble Zometaen først...gikk fort og greit som vanlig det...sykepleieren kikka også på svarene mine og var enig med meg at dette så ikke verst ut...iiiiiik....!!!...skal jeg slippe cellegifta for ei stund likevel???!!

...etter samtalen med legen er jeg den lykkelige pasient som slipper unna cellegift-spøkelset...iallefall for denne gang...3 måneder til neste gang...og sånn fortsetter det...jeg føler nesten at jeg flyr ut dørene igjen etterpå...men min lykkelige følelse varte ikke lenge...den fikk en bråstopp for å si det sånn...

...jeg stakk innom på besøk til min gode venninne som er i samme båt og har ligget inne hele sommeren...det var et sjokk å se henne igjen...tydelige tegn på at levra begynner å svikte...hun var gul både på det hvite i øyene og i huden,men hun hadde sett verre ut kunne hun fortelle...og hun hadde ligget så lenge at muskulaturen i bena svikter når hun prøver å stå..

...vi hadde en god og koselig samtale,både om mitt og hennes...jeg hadde nesten ikke lyst til å glede meg over min gode nyhet,men det ville hun ikke høre på...hun gledet seg på mine vegne...vi snakket litt om målet hennes...å VILLE leve så lenge at hun fikk med seg sin yngste datters konfirmasjon i mai neste år...måtte du bare lykkes,kjære venn..

2 kommentarer:

  1. Kjære deg så kjekt og lese den første delen.Gratulere. det nytter og stå på og det gjør virkelig du. dette er ikke kommet gratis!! Veldig trist og lese om venninda di kjenner hverken deg eller henne men det røre meg veldig.klem fra mia

    SvarSlett
  2. Heisann!
    Gratulerer så langt :-)
    Her skal du få et gullkorn fra sykehuslivet:
    "Pasienten henvises til PATOLOGEN" Hematologen)Jeg har flere da jeg jobber på poliklinikken ved et sykehus her i Oslo, men er dessverre ute av arbeidslivet en stund nå, men jeg SKAL tilbake. Vi står på !!!!
    Hilsen
    Nina i Oslo

    SvarSlett