tirsdag 4. september 2012

Cellegift...igjen...vil ikke...Ishetta tas i bruk...

Tirsdag 4.9.12 ...javel...da har jeg kommet til dagen jeg har grua for i snart 7 år...å måtte begynne på cellegift igjen...vilkkevilikkevilikke...ingen med vettet i behold vil vel frivillig påføre kroppen de påkjenninga som cellegift er...???!!!...

...men her er det ikke snakk om sunn fornuft...her er det snakk om å forlenge livet...men hvilket liv vil det bli da..???...hvor ble det av mitt ønske om livskvalitet...???...jeg kan selvfølgelig velge å takke nei,men det er vel heller ikke så lurt...

...onkologen min påsto at de kvalmereduserende medisinene i dag er myye bedre enn de som var for 7 år siden...så han håper at jeg skal slippe den evige kvalmen denne gangen...men når det er sagt så er jo selve gifta i seg selv også et bidrag til å bli elendig...

...jada,jeg vet  at jeg syter nå,men jeg har gått på akurat samme cellegifta før,jeg har gjort dette før og det betyr at jeg vet hva jeg går til...og jeg vet hvor dårlig jeg vil bli...og i motsetning til forrige gang...da gjorde jeg det for å bli frisk...da var det en belønning i det fjerne...

...motivet og målet var liksom noe helt annet da...nå vet jeg at det livet jeg har igjen vil bestå av cellegifter i en eller annen form...og samtidig som jeg skriver dette hører jeg på nyhetene,enda en gang,at den livsviktige livsforlengende medisinen (for enkelte kreft-typer)de har forsket frem ikke vil komme norske kreftpasienter til gode uten at de betaler selv,fordi den er for dyr...det har politikerne bestemt...

...mens utenlandske pasienter får den gratis...så denne gangen er det altså ikke lurt å være norsk,da får vi nemlig ikke denne livsviktige medisinen som forskerne har brukt masse tid og penger på å finne opp,fordi den er for dyr...forstå det den som kan..!!!!???...jeg blir forbanna bare av tanken...

...som legen sa i intervjuet; dersom det kommer inn en pasient med livstruende skader fra en bilulykke blir det aldri vurdert i alder og penger hvor mye det koster å gi livsnødvendig behandling...men det gjør de altså med kreftpasienter...akkja...

...jaja,er iallefall glad for at jeg har VAP-en min denne gangen...ingen fomling og masse bruk av tid på vonde blodårer og forsøk på å få inn en veneflon...men denne gangen blir det kjapt på VAP,men masse bruk av tid på kjølehetta...så får vi se hvordan det går...og kjennes ut...

...hadde en liten feeling av at de ikke er så drevne på denne hetta på sykehuset her...så da klokka var 9.30 ringte jeg inn og spurte etter den som hadde ansvar for meg og kjølehetta...jeg spurte om de hadde tenkt på at maskinen skulle stå på i 1.5 time før den var klar til bruk og om de hadde planlagt oppstart på den i forhold til min time(sånn ca 11.00)...

...nei...hun hadde ikke kommet til meg på lista enda,og hadde heller ikke fått satt i gang maskinen....grrr...er det rart at jeg har en følelse av at man må fikse alt sjøl og følge med på alt når det gjelder å være pasient eller...???!!!:..det hadde vært dumt å blitt nødt til å vente i 1.5 t ekstra fordi maskina enda ikke var satt i gang...og cellegifta hadde blir forskjøvet deretter...

...akkja...hadde jeg vært blid,da eller...???...nope...jeg stiller i passe dårlig humør fra før av pga jeg må begynne på cellegift igjen,så det hadde ikke gjort saken bedre,nei...vi dro hjemmefra rett etterpå for å kjøre til sykehuset...

...først var jeg inne hos onkologen min for å få svar på alle prøvene jeg har tatt...det har blitt mer spredning på skjelettet...og ja,det var spredning på bekken på høyre side,så det stemte denne gangen også...jeg kjenner at det gjør vondt,så blir det konstatert på bildene...

...på lungene var det desverre  mer spredning...det var ikke så kjekt...før har jeg hatt mange små metastaser i lungene,1-2 mm,men nå var det bl a en som var 6 mm og konklusjonen var sterkt økende antall små nodulære lungemetastaser...verst på venstre side...

...nyrene var omtrent som før...men i levra var det endel mer økning...de to svulstene jeg hadde fra før har økt i størrelse...den ene fra 9 mm til 37 mm i diameter,den andre fra 13 mm til 22 mm,men det har også kommet flere små,nye metastaser på toppen av levra...

...så det som var avgjørende for å sette i gang med cellegift var levra og lungene...

...det første vi satte i gang med da jeg kom inn til sykepleieren var å få fukta håret,få i balsam og få satt på den berømmelige kjølehetta...

...ser vel heller ut som en hjelm vil jeg påstå....
...det var jo litt kaldt til å begynne med,men etter å ha hatt den på i 2 timer og 40 minutt må jeg si at jeg ikke synes at det var så galt...det er verre å bli skikkelig kald på fingrene og få neglesprett en kald vinterdag...dette er mine meninger,men det kan føles annerledes av en annen...


...det verste var den stramme reima under haka...det var ei pest og plage og til å begynne med...jeg måtte sitte og holde i den med hånda...så det jeg gledet meg mest til med å få kjølehetta av var å bli kvitt den reima...
...ser jeg lur ut der jeg sitter og haler og drar i reima under haka eller...???...
...jeg tror at det å være forberedt på at det ville være  kaldt gjorde at det ikke ble så ille...jeg har jo lest mye info om denne greia så det hjelper nok på...motivasjonen er på topp...jeg VIL ha håret mitt i fred...!!!...basta...!!!...

...slik så den ut inni...

...ja,slik så det ut inni rett etter at jeg hadde tatt den av...alt det hvite er "snø"/eller is...kall det hva du vil...
...jeg må konkludere med at det gikk veldig bra i grunnen...det ble så mye fokus på kjølehetta at jeg glemte nesten hele cellegifta og hadde ingen problemer med å se igjen den røde posen...den forsvant inn før jeg rakk å ta bilde av posen med husholdningssaft...nå i kveld er jeg litt tung i hodet,skjelven i kroppen og pudding i beina,men ellers bra...

...summa sumarum så ble ikke denne dagen og gjensynet med cellegifta så verst likevel,på alle måter...kunne vært verre...bortsett fra at jeg ikke er så glad for videre spredning da,men det kom vel egentlig ikke som en overraskelse på meg...ny sykepleier fordi min faste hadde permisjon,men den nye var også kjekk og jeg kjenner jo egentlig alle ansiktene der nede "litt"...noen bedre enn andre...

7 kommentarer:

  1. Hei!
    Lykke til med cellegiften,du greier nok denne kneika også kjenner jeg deg rett:))

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  2. Go kveld tøffe dame...det var bra at du synes det gikk bedre enn forventet. Hvis denne hetta funke som de sier så er det jo en kjempegrei løsning slik at du ikke mister det flotte håret. Jeg vil bare si lykke lykke til me behandlingen.,Go natt klem fra mia

    SvarSlett
  3. Hei til dere begge!!
    Takk for oppbakking!
    Klem fra meg!!

    SvarSlett
  4. Du er full av optimisme og go, go! Jeg husker fra min tøffe tid, det hjelper! Selvom diskusjonene er mange rundt akkurat det temaet.
    Alle mine ønsker om lykke til med behandlingen!

    Klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Takk for gode ønsker om behandling!
      Klem fra meg!!

      Slett
  5. lykke til ,du er jaggu god til å snu det vanskelige til å bli så positivt det kan! hetta var kul, da jeg fikk gift satt der en mann med sånne blå hansker .vi tulla med at han hadde boksehanskene jeg camparien!
    misunner deg ikke cellegift kjenner jeg blir kvalm bare av å tenke på den, men noen ganger må man bare følge de råd man får! sender deg noen styrkeklemmer
    hilde

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hilde!
      Jeg har jo et motto da som er at det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe..det gjellder å få haka over kanten og finne noe positivt i det meste...
      Hetta ja..jeg sa til sykepleieren at man må lide for skjønnheten,hihi...
      Klem fra meh

      Slett