Onsdag 5.12.12 ...javel,leserne mine...nå begynner jeg å få stabla meg på beina igjen,omsider...det har vært ei tøff uke...det må jeg bare innrømme og jeg er vel enda ikke helt i hundre...det er tøfft å ha kreft,sier jeg bare...det er ikke for amatører...
...nå skal jeg prøve å holde dere litt mer oppdatert,men jeg trengte denne pusten i bakken,ingen tvil om det..og for sikkerhets skyld sliter mannen min med vonde knær,så er det ikke det ene,så er det det andre...jeg har omtrent ikke åpnet hverken pc,aviser eller brukt mobilen...
...det har strømmet på med kommentarer og etterlysninger og jeg må bare beklage at de ikke er lagt ut,men nå skal de også få komme på sin plass...jeg må si at etter disse dagene rykker døden raskt innpå,den følelsen sitter jeg iallefall jeg igjen med...
Fredag 30.11.12 ...i løpet av natta har min eldste datter og barnebarn ankommet...de skal være her i helga og vi skulle kose oss med handel av julegaver og pakking av gaver og kalendergaver...alt gikk ikke helt som planlagt...
...vi tok småen med oss på shopping i dag og han var like eksemplarisk som vanlig...vi var vel ute det meste av dagen og jeg var temmelig pest da vi kom hjem i kveldinga...pizza til middag,enkelt og greit...var ikke så veldig sein i senga den dagen etter det kjøret som har vær i det siste og ingen kvil i dag...
...heldigvis at min eldste datter kunne styre heimen,gjøre ferdig kalendere og henge dem opp innen frista...
Lørdag 1.12.12 ...min mann kunne fortelle meg at jeg har vært elendig i natt og rota verre...drømt og kava...ingenting fornuftig å få ut av meg...det ble å stå opp og legge seg på sofaen...jeg hadde feber,rykninger,jeg var helt i ørska og hadde sterk hodepine...var ustø og svimmel...
...det høyre øye var også nok en gang veldig hovent...jeg hadde problemer med å finne de rette orda og vi tok etter hvert kontakt med naboen min over gata som har jobbet på kreftavdelingen i mange år om hva vi skulle gjøre...
...da jeg skulle prøve å ringe inn til sykehuset hadde jeg store problemer med riktig tale og å holde telefonen,den bare glapp ut av hendene på meg,så jeg måtte få den eldste datteren min til å holde den mens jeg snakket...
...enden på visa ble at jeg måtte komme inn til akuttmottaket og ble innlagt...min kjære nabo ble med inn og var sjåfør...min yngste datter ville også være med...det store problemet for meg er at hun er SÅ lei seg hver gang jeg forsvinner hjemmefra...hjertet mitt rives i to...
...det er verre for meg å vite at hun er hjemme og gråter enn å være på sykehuset...hun er veldig mammakjær og livet rakner for henne hvis ikke mamma er der...en forferdelig situasjon for meg...det var også veldig vanskelig for min mann da jeg dro til sykehuset i den forfatningen...
...vi ankom mottaket og jeg ble lagt inn ja...ikke god i det hele tatt...Småfrøkna var lei seg og lå oppi senga med meg mens vi venta på legesjekk og å komme oss videre til avdelinga...min eldste datter kom også for å hente henne med seg hjem...en opprivende opplevelse...
...min kjære nabo fulgte med inn til krefttavdelinga,hennes gamle arbeidsplass...den ettermiddagen og natta der husker jeg ikke annet av at jeg var innmari trøtt...husker så godt som ingenting...hadde hverken på tv eller brukte pc...og jeg som eeelsker jul og snø...så ligger jeg her...
Søndag 2.12.12 ...1.søndag i advent...og jeg har ikke engang fått frem adventsstaken...mye som ikke er på g i år her i huset,gitt...jeg har vært helt i ørska i natt også og husker ikke så veldig mye...men jeg har fått væske intravenøst siden jeg var så tørst og hadde sterk hodepine hele tiden...
...jeg ble satt på Medrol igjen i tilfelle hodesmertene og symptomene kunne være pga hevelser i hodet...men samtidig er de jo litt bekymret med å gjøre akkurat det fordi dette igjen kan skjule alvorlige syptomer...
...etter legevisitten i dag fikk jeg dra hjem på perm igjen...juhuu...jeg fikk min eldste datter som nå var forflyttet seg på besøk til sin far til å komme og hente meg og kjøre meg hjem siden vi ikke hadde fått på vinterdekkene...
...sol og snø...kjempeflott...så jeg tok med meg hunden og ungene bort i bakken og så på dem mens de rant i bakken...må bare benytte sjansen her...det er som balsam for sjelen...etterhvert kom også adventstaken på bordet og det begynner å ligne på jul...
...deilig å være hjemme,men kjenner at jeg er litt sliten...
Mandag 3.12.12 ...jeg hadde fått beskjed om å være tilbake seinest til klokken 12-13 i dag,det klarte vi så vidt...mannen min satte meg av og kjørte hjemover igjen...jeg meldte meg med en gang jeg kom på avdelingen og sykepeleieren hanka inn legen og kom inn til meg med en gang...
...de sa det var et helt annet menneske de så i dag enn natt til lørdag,ingen tvil om det...de spurte litt om hvordan natta hjemme hadde vært og hvordan jeg hadde det nå og jeg måtte jo si meg helt enig i at jeg var mye bedre...det kjente jeg bare da jeg gassa på bortover gangen,ikke mye svimmelhet i dag..
...vi ble enige om at det ikke var mye vits i for meg å sitte der nå og glo i veggen frem til ultralyd og legetime hos onkologen min i morgen klokka 9,så jeg fikk reise hjem...gjett om det er ei lita jente hjemme som er like spent på om mamma kommer hjem i dag også...
...pappa måtte snu og komme tilbake....vi fikk handlet inn litt vinterklær på vei hjem til ungene...det var høyst nødvendig siden vinteren har kommet med brask og bram...gleden var stor da ungene så at mamma var kommet hjem...igjen...reine julegaven dette...
...litt rydding hjemme måtte til,men jeg kjente at formen ikke var helt på topp,så jeg sleit meg ikke ut...nå er det på tide å hente seg inn igjen etter alt stressert som har vært den siste uka...det er noe med dette å MÅTTE ut av huset hver dag da...
Tirsdag 4.12.12 ...opp og hopp....ultralyd og svar på alle prøver hos onkologen min etterpå...ultralyden var passe forsinka,men det gjorde ingenting,for det var onkologen også,så det er det vanlige...ventevente...
...de fant egentlig ikke ut noe på ultralyden...jeg fikk jo den fordi lymfer og øvre del av låret var blitt så hovent...men når man må vente en æve for å komme til,så er det ikke annet å forvente at problemet er så godt som forsvunnet...onkologen neste...
...da vi omsider slapp inn var det ikke så mye nytt å høre der heller...noe økning i kreften i korsryggen,litt økning i det som allerede var på levra,men ikke noe nytt...godt det,da...men han ville at jeg skulle begynne på cellegift igjen...akkja...så var vi DER igjen...
...denne gangen blir det Taxol,1 x i uka...det er ikke så hardt for kroppen,men den har sine bivirkninger den også...jeg begynner allerede tirsdag 11.12 og jeg må si jeg er ikke særlig lystig til det,men må jeg,så må jeg vel...det har vært en tung,følelsesmessig dag i dag...ikke annet å vente etter det jeg har vært igjennom tenker jeg...
...nå skal jeg prøve å holde dere litt mer oppdatert,men jeg trengte denne pusten i bakken,ingen tvil om det..og for sikkerhets skyld sliter mannen min med vonde knær,så er det ikke det ene,så er det det andre...jeg har omtrent ikke åpnet hverken pc,aviser eller brukt mobilen...
...det har strømmet på med kommentarer og etterlysninger og jeg må bare beklage at de ikke er lagt ut,men nå skal de også få komme på sin plass...jeg må si at etter disse dagene rykker døden raskt innpå,den følelsen sitter jeg iallefall jeg igjen med...
Fredag 30.11.12 ...i løpet av natta har min eldste datter og barnebarn ankommet...de skal være her i helga og vi skulle kose oss med handel av julegaver og pakking av gaver og kalendergaver...alt gikk ikke helt som planlagt...
...vi tok småen med oss på shopping i dag og han var like eksemplarisk som vanlig...vi var vel ute det meste av dagen og jeg var temmelig pest da vi kom hjem i kveldinga...pizza til middag,enkelt og greit...var ikke så veldig sein i senga den dagen etter det kjøret som har vær i det siste og ingen kvil i dag...
...heldigvis at min eldste datter kunne styre heimen,gjøre ferdig kalendere og henge dem opp innen frista...
Lørdag 1.12.12 ...min mann kunne fortelle meg at jeg har vært elendig i natt og rota verre...drømt og kava...ingenting fornuftig å få ut av meg...det ble å stå opp og legge seg på sofaen...jeg hadde feber,rykninger,jeg var helt i ørska og hadde sterk hodepine...var ustø og svimmel...
...det høyre øye var også nok en gang veldig hovent...jeg hadde problemer med å finne de rette orda og vi tok etter hvert kontakt med naboen min over gata som har jobbet på kreftavdelingen i mange år om hva vi skulle gjøre...
...da jeg skulle prøve å ringe inn til sykehuset hadde jeg store problemer med riktig tale og å holde telefonen,den bare glapp ut av hendene på meg,så jeg måtte få den eldste datteren min til å holde den mens jeg snakket...
...enden på visa ble at jeg måtte komme inn til akuttmottaket og ble innlagt...min kjære nabo ble med inn og var sjåfør...min yngste datter ville også være med...det store problemet for meg er at hun er SÅ lei seg hver gang jeg forsvinner hjemmefra...hjertet mitt rives i to...
...det er verre for meg å vite at hun er hjemme og gråter enn å være på sykehuset...hun er veldig mammakjær og livet rakner for henne hvis ikke mamma er der...en forferdelig situasjon for meg...det var også veldig vanskelig for min mann da jeg dro til sykehuset i den forfatningen...
...vi ankom mottaket og jeg ble lagt inn ja...ikke god i det hele tatt...Småfrøkna var lei seg og lå oppi senga med meg mens vi venta på legesjekk og å komme oss videre til avdelinga...min eldste datter kom også for å hente henne med seg hjem...en opprivende opplevelse...
...min kjære nabo fulgte med inn til krefttavdelinga,hennes gamle arbeidsplass...den ettermiddagen og natta der husker jeg ikke annet av at jeg var innmari trøtt...husker så godt som ingenting...hadde hverken på tv eller brukte pc...og jeg som eeelsker jul og snø...så ligger jeg her...
Søndag 2.12.12 ...1.søndag i advent...og jeg har ikke engang fått frem adventsstaken...mye som ikke er på g i år her i huset,gitt...jeg har vært helt i ørska i natt også og husker ikke så veldig mye...men jeg har fått væske intravenøst siden jeg var så tørst og hadde sterk hodepine hele tiden...
...jeg ble satt på Medrol igjen i tilfelle hodesmertene og symptomene kunne være pga hevelser i hodet...men samtidig er de jo litt bekymret med å gjøre akkurat det fordi dette igjen kan skjule alvorlige syptomer...
...etter legevisitten i dag fikk jeg dra hjem på perm igjen...juhuu...jeg fikk min eldste datter som nå var forflyttet seg på besøk til sin far til å komme og hente meg og kjøre meg hjem siden vi ikke hadde fått på vinterdekkene...
...sol og snø...kjempeflott...så jeg tok med meg hunden og ungene bort i bakken og så på dem mens de rant i bakken...må bare benytte sjansen her...det er som balsam for sjelen...etterhvert kom også adventstaken på bordet og det begynner å ligne på jul...
...deilig å være hjemme,men kjenner at jeg er litt sliten...
Mandag 3.12.12 ...jeg hadde fått beskjed om å være tilbake seinest til klokken 12-13 i dag,det klarte vi så vidt...mannen min satte meg av og kjørte hjemover igjen...jeg meldte meg med en gang jeg kom på avdelingen og sykepeleieren hanka inn legen og kom inn til meg med en gang...
...de sa det var et helt annet menneske de så i dag enn natt til lørdag,ingen tvil om det...de spurte litt om hvordan natta hjemme hadde vært og hvordan jeg hadde det nå og jeg måtte jo si meg helt enig i at jeg var mye bedre...det kjente jeg bare da jeg gassa på bortover gangen,ikke mye svimmelhet i dag..
...vi ble enige om at det ikke var mye vits i for meg å sitte der nå og glo i veggen frem til ultralyd og legetime hos onkologen min i morgen klokka 9,så jeg fikk reise hjem...gjett om det er ei lita jente hjemme som er like spent på om mamma kommer hjem i dag også...
...pappa måtte snu og komme tilbake....vi fikk handlet inn litt vinterklær på vei hjem til ungene...det var høyst nødvendig siden vinteren har kommet med brask og bram...gleden var stor da ungene så at mamma var kommet hjem...igjen...reine julegaven dette...
...litt rydding hjemme måtte til,men jeg kjente at formen ikke var helt på topp,så jeg sleit meg ikke ut...nå er det på tide å hente seg inn igjen etter alt stressert som har vært den siste uka...det er noe med dette å MÅTTE ut av huset hver dag da...
Tirsdag 4.12.12 ...opp og hopp....ultralyd og svar på alle prøver hos onkologen min etterpå...ultralyden var passe forsinka,men det gjorde ingenting,for det var onkologen også,så det er det vanlige...ventevente...
...de fant egentlig ikke ut noe på ultralyden...jeg fikk jo den fordi lymfer og øvre del av låret var blitt så hovent...men når man må vente en æve for å komme til,så er det ikke annet å forvente at problemet er så godt som forsvunnet...onkologen neste...
...da vi omsider slapp inn var det ikke så mye nytt å høre der heller...noe økning i kreften i korsryggen,litt økning i det som allerede var på levra,men ikke noe nytt...godt det,da...men han ville at jeg skulle begynne på cellegift igjen...akkja...så var vi DER igjen...
...denne gangen blir det Taxol,1 x i uka...det er ikke så hardt for kroppen,men den har sine bivirkninger den også...jeg begynner allerede tirsdag 11.12 og jeg må si jeg er ikke særlig lystig til det,men må jeg,så må jeg vel...det har vært en tung,følelsesmessig dag i dag...ikke annet å vente etter det jeg har vært igjennom tenker jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar