tirsdag 5. mai 2009

Cellegift 2/ April 2008

13.10.2005. Natten har vært lang... kan ikke si at jeg gleder meg til neste cellegift.. vet hva jeg går til denne gangen.. Men jeg har ikke noe valg. Jeg skal møte på sykehuset kl. 9.30. Nok en gang er det å sitte å se på alle de triste ansiktene rundt meg,noen med,noen uten hår.. Jeg stiller jo selv med nybarbert hode. Men med den daglige sminken,øredobber og friske klær føler jeg meg egentlig ikke så syk.. Det har jeg aldri gjort.... Får mange komplimenter av sykepleierne at jeg har fin fasong på hodet til å ha så lite hår. Det sier forresten mannen min også.. Men jeg vil jo ha håret mitt da,det er da jeg blir førnøyd,men akk...det hjelper så lite...

Posene henger klar på stativet.. en knallrød og to blanke.. Nålen blir satt inn, nå er det bare å sitte å vente på at gifta siver sakte inn i blodårene..ingen god følelse,det er jo gift!!. Har hørt at mange ser med takknemlighet på væsken som flyter inn i kroppen..man skal jo bli frisk av den,men det synes ikke jeg.. må jo få lov til å surmule litt da,hehe..

Føler meg kvalm mens jeg sitter der til tross for at jeg har tatt den dosen med medisiner som jeg skal ta før jeg får cellegiften. Det er vel kanskje en psykisk kvalme.. jeg vet jo hva som venter..

Under cellegiften kjenner jeg at jeg blir uvel. Blir svimmel og det svartner for meg,føler at jeg vil besvime. Jeg blir tilsett av lege og undersøkt for eventuelle reaksjoner på cellegiften. blodtrykk og puls er fin. Får satt inn noe intravenøst og blir ok etterpå.

Jeg må bli liggende i seng til observasjon et par timer etterpå før vi får dra hjem. Legen sier at de vurderer å gi meg noe mer premedikasjon og la neste injeksjonen neste gang gå sakterfor å unngå slike problemer neste gang. Får også beskjed om å ta kontakt dersom plagene kommer tilbake igjen.
Etter at vi er ferdige får jeg den vanlige beskjeden om å holde meg unna syke folk og store forsamlinger.. Man blir jo gal bare av tanken,man kan ikke stenge seg inne....

På vei hjem drar vi innom hobbybutikken.. Da jeg begynte på cellegiften fant jeg ut at noe måtte jeg ha å ta meg til hjemme.. ellers kommer jeg til å bli sprø.. Jeg fant ut at jeg ville begynne å lage smykker av perler og det har etter hvert blitt en kjær hobby. Hele spisebordet hjemme er overfyllt av perler med tilbehør... Jeg hamstret inn perler og utstyr for maaange tusen kroner,men det har etterhvert blitt en veldig kjær hobby.. Det har blitt mange jule- og bursdagsgaver ut av det. Jeg har et sett med smykker til ethvert antrekk,så det er aldri noe problem å finne noe som matcher.

Nattesøvnen er det også dårlig med etterhvert. Hver kveld når jeg legger meg begynner tankene å flyte og jeg planlegger både begravelse og fremtidige taler som skal skrives ned til barnas konfirmasjoner og bryllup etter at jeg er død.. Jeg begynte å ta med meg ukeblad på senga for å prøve å finne noe annet å tenke på,men i hvert eneste blad står det jo om kreft!! Man kan jo tullete av mindre...

Det neste jeg fant på var å hive meg over pocketserier a la Sønnavind,Arvesynd osv... Så nå leser jeg 8 serier samtidig,så jeg har alltid en ny bok på nattbordet.. Det er veldig effektivt... jeg leser til øyene begynner å sige igjen,så er det bare å slukke lyset og la Ole Lukkeøye jobben.. En fin måte å løse søvnproblemet på..det virker i allefall for meg...
----------------------------------------------------------------------------------------------
8.4.2008. Skal på sykehuset i dag og ta blodprøver kl. 12. Etterpå har jeg en avtale med Mobilt palliativt team; legen min der og kreftsykepleieren min på teamet. Vi skal vurdere videre palliativ behandling.

Jeg har hatt en god periode i slutten januar og februar,men nå kjenner jeg økende smerter i høyre arm,hofte og nedover lår og legg. Jeg har også begynt å få en generell stivhet i hele kroppen og føler meg betydelig mindre bevegelig nå enn tidligere. Føler også at jeg har mindre energi enn tidligere.
Jeg har blitt nødt til å ty til ekstra smertestillende fordi det er vondt å ligge om natten,til tross for at jeg har fått lånt en flott tempurmadrass fra Hjelpemiddelsentralen,via kreftsykepleieren i kommunen min.
Vi blir enige om å øke den faste smertestillende medisinen jeg tar 2 x per dag,til 3 x per dag,selv om jeg i utgangspunktet er veldig kritisk til medisiner,særlig denne type medisiner..

Jeg er også mye trett og uopplagt i løpet av dagen (pga smerter,sykdommen og alle medisinene jeg tar) så jeg har innført fast middagskvil fra 13.15 til 15.15 i sengen. Den er jeg blitt veldig avhengig av og skåner den mest mulig for ev andre avtaler. Får jeg ikke kvilen så sovner jeg på sofaen før klokken 17. Kroppen/smertene får også litt pause og jeg kan frisk og opplagt begynne å lage middag, gjøre lekser med ungene og være våken til normal leggetid..

Det er også spesielt viktig for meg at jeg er frisk og opplagt når ungene kommer hjem fra skolen så jeg kan tilbringe ettermiddagen og kvelden med dem uten å sovne på sofaen slik jeg gjorde før. At de har en mamma som har overskudd og kan bruke tid og energi på dem.

Vi valgte å benytte oss av Skolefritidsordningen fra den minste også begynte på skolen. Da kan jeg hvile før de kommer hjem. Denne ordningen er også veldig grei i de periodene mannen min er offshore.

7 kommentarer:

  1. Hei synnøve :)
    Nå har jeg lest alle innleggene i bloggen din, det var sterk lesing! Sitter her med klumpen i halsen!
    Du virker så utrolig sterk og tapper!
    Synes det at du skriver blogg er kjempe bra, både for deg selv, andre og ikke minst barna dine! Skulle ønske mamma gjorde det! Husk å lagre det på datamaskinen, slik at de kan få lese det når de blir større!
    Ellers vil jeg bare gi deg en goood klem :)

    Koz fra Audhild

    SvarSlett
  2. Åh, jeg blir så rørt av bloggen din!
    Du virker utrolig sterk, og jeg ønsker deg alt godt fremover!

    Men du skriver jo om det som har skjedd, jeg blir så nysgjerrig på hvordan du har det nå, jeg?

    Kristine

    SvarSlett
  3. Innlegget ovenfor er endret pr 21.05.2009.

    SvarSlett
  4. Hei Synni

    Jeg har nå sittet og lest bloggen din.

    Har selv hatt kreft.

    Du er så tapper, det beundrer jeg deg virkelig for. Det er veldig rørende å lese din historie, og om din kamp.

    Jeg ønsker deg mange gode år framover, både for deg og din familie

    Linda

    SvarSlett
  5. Hei Kristine og Linda! Kjekt at dere følger med! Håper jo at bloggen min kan være til hjelp for alle,både de som har hatt,har og har pårørende med kreft. Mine dager er gode hvis jeg ser bort i fra div bivirkninger og smerter.Sommeren er en flott tid for meg! Kommer i VG Helg til helga ang bloggen min. Klem!

    SvarSlett
  6. huff livet er hart for noen. er det for meg også. jeg har kll, uhelbredelig den og. trist med slike sykdommer som forandrer ens liv totalt.. er så lei meg jeg atte. håper at du får mange gode stunder i sammens med din familie og venner. det hjelper det

    SvarSlett
  7. Hei anonym,13.7. Så trist å lese at enda en er i kamp med livet.. Ikke gi opp!! Du har fremdeles mange gode dager i vente! Leser du videre fremover i bloggen min vil du se at jeg har det bra og opplever mye,selv om jeg lever med en uhelbredelig diagnose. Livet slutter ikke,selv om man har fått en slik diagnose. jeg har bestemt meg for ikke å gi opp og vil leve lenge!! God trøsteklem til deg fra meg.

    SvarSlett