søndag 11. oktober 2009

2006. Nytt år,nye muligheter. / Mai 2009.

GODT NYTT ÅR!!!
1.1.2006. Ja,hva kommer dette året til å bringe da... gode ting? vonde ting?
Blir nok litt av hvert tenker jeg...

6.1.2006. 6. og siste cellegift i dag!!
Et delmål er nådd,jeg skal inn til min siste cellegift..det kan ikke beskrives..
Går gjennom den vanlige forundersøkelsen først,ser ok ut. Blodprøven jeg tok i går er ok,neutrofile er på 1,4,ikke verst,hehe...

Skal starte opp med tamoxifen som jeg etter planen skal stå på i 5 år.

Den 6. og siste cellegiften går greit,fantastisk å tenke på at dette er siste gang. Og jeg har kommet noenlunde helskinnet igjennom det også....tralalalala,ferdig,tralalala.......
Kan ikke komme meg ut fort nok når jeg er ferdig..

Bortsett fra besøk av hjemmesykepleien hver 3. dag for skylling av CVK er det rolig når det gjelder sykehusbesøk,men jeg sliter hver eneste dag med gallesteinsproblemene mine.

12.1.2006 må jeg ringe til 1k for å høre hva jeg skal gjøre,de foreskrevne medisinene hjelper ikke lenger. Anfallene står i kø.. Har også hatt noen perioder med feber.
Jeg er satt opp til operasjon for fjerning av galleblæra den 19.1.2006,men trenger råd før det.

Jeg får beskjed om å bruke 100 mg Confortid supp. istedenfor 25 mg Confortid tabletter som jeg har gjort. Kan også supplere med en til utover dagen hvis det er behov for det.

Jeg får også beskjed om å gi tilbakemelding på om dette virker og ev om jeg får feber flere ganger. Dersom dette ikke virker må jeg innlegges på kirurgisk avdeling.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
1-2.5.2009. Kom mai,du skjønne milde...hehe..
Vi skal ha overnattingsbesøk fra fredag til lørdag. Det er svigerinnen min og to av hennes barn,"langveisfarende fra Stord" pga konfirmasjon i helga.
Her blir det 5 unger/ungdommer totalt rundt spisebordet med data som felles underholdning...Reneste lan-partyet.. Godt de koser seg sammen...

3.5.2009. Søndag og konfirmasjonsdag med fint vær.
Etter at alle sammen er kledd i bunader og finstas tar jeg med meg hele familien ut i hagen for å ta familiebilder. Det er bilder som skal limes inn i fotoalbumet som skal ligge i minneboksene til ungene.

Det er bilder kun med meg og ungene,sammen og en om gangen,og familiebilder. For meg er det viktig at ungene,alle 4,har mange bilder som gode minner til den dagen jeg ikke er her lenger...

Det blir en koselig konfirmasjon,men dagen blir lang for meg.. 10 timer i bunad kan ta knekken på enhver,men med min vonde kropp blir det enda verre. Middagskvilen min får jeg heller ikke,og jeg sliter veldig utpå ettermiddagen..det ble rett på sofaen når jeg kom hjem...totalt utslitt...

Men jeg VIL bruke den,jeg er stolt av bunaden min som jeg har laget selv,det er ikke så mange anledninger til å bruke den..
Når jeg ikke er her lenger er det minstejenta som skal arve den..det har jeg bestemt for lenge siden.. Kanskje er hun konfirmant i den,hvis ikke jeg er så heldig at jeg lever fremdeles,men det spørs...

4.5.2009. Det ble en vond og lang natt..både føtter og overkropp sliter etter belastningen i går. Heldigvis skal jeg på fysio i dag,det kunne ikke passet bedre. Det var deilig!
Etterpå kjører jeg jeg innom planteskolen og kjøper flere sommerplanter og jord..en glede..!!

8.5.2009. Time på kreftpoliklinikken hos legen for kontroll og Zometa i dag. Alt ser ut til å være ok,men det er greit å ha en time hvor man kan spørre om alt man tenker på. Grei lege jeg har,godt er det!

Dagene går og så er 17.mai der! Vi trekker i bunader og finstaser nok en gang. Mens vi går i toget med de to minste tenker jeg,også i år,at: så heldig jeg er som får være med familien og feire 17.mai enda en gang...

19.5.2009. Time hos legen på kreftpoliklinikken igjen...De har en vurdering av sykdomsutviklingen min.. De vil også ha meg med på et forskningsprosjekt.. Jeg er veldig betenkt når det gjelder dette prosjektet.

Det følger med en del bivirkninger og min livskvalitet nå er så bra at jeg ikke har lyst til å utsette meg for unødig reduksjon av den. Samtidig er det også en gruppe som får placebo(narrepiller) og jeg liker ikke tanken på at man da i tillegg har bekymringer for hvilken medisin man går på...
Jeg får god tid til å tenke meg om... og ikke minst: vi går mot sol,sommer og ferie...da vil jeg helst være "frisk".

22.5.2009. Kl 10.45.sus. I dag skal jeg få min andre palliative strålebehandling i korsryggen. Merker ikke særlig effekt av den første behandlingen..annet enn kvalme,elendig form og en mage som gikk i stå..

Strålingen er gjort på et par minutt,så er det ut igjen. Denne gangen tok jeg kvalmestillende i forkant og skal fortsette noen dager med det,så får jeg se om det hjelper. De neste dagene blir mye bedre denne gangen,det hjelper med kvalmestillende og jeg er heller ikke så elendig denne gangen.

24.5.2009. Hurra! 45 år i dag! Ut med flagget! Tenk at jeg skulle få lov til å bli enda ett år eldre! Hvilken glede..Enda et år skal jeg få lov til å være der for familien min...det er det eneste som betyr noe..

For hvert år så tenker jeg alltid med meg selv: får jeg lov til å oppleve enda en bursdag..? Mange tar det for gitt at bursdagene står i kø...men slik er det ikke for alle..meg inkludert..

26 og 27.5.2009. Sus,begge dager. Tirsdag skal jeg inn og diskutere forskningsprosjektet,men jeg har bestemt meg for å si nei. Har grublet lenge og vel,vurdert opp og ned,men svaret blir nei.

Når jeg endelig har bestemt meg er det en tung bør som faller av skuldrene mine..jeg har jo det lille,kanskje,tenk om behandlingen ga meg lenger tid å leve.. Men valget er tatt og jeg går ut igjen 10 kilo lettere,men psykisk utslitt av hele tiden å vurdere saken..bivirkninger mot ikke garantert virkning,men kanskje...De neste dagene blir det noen timer ekstra i senga..

Får samtidig ny resept på ny antiøstrogenbehandling. De siste undersøkelsene har vist økning i spredning,derfor blir Femar tatt vekk og begynner nå på Exemestane.

Dagen etterpå er det tid for Zometa igjen,treff på blodårene på 3. forsøk! Nå blir jeg sterkt anbefalt å få satt inn VAP,sykepleierne sier at dette ikke går lenger! Nå er det kun VAP som gjelder.

Jeg gir meg,for min egen del,men har ikke lyst. Dette er nok et skritt nærmere det jeg kaller kreftpasient med stempel i pannen.. sykepleierne ler litt av meg når jeg sier det.. Henvisning til innleggelse av VAP blir sendt med en gang. (Med et så snart som mulig,takk!)

De neste dagene og Pinsehelga er det strålende vær og rundt 20-22 gr. Herlig! Sol og sommer på terrassen for mamma og resaten av familien.

7 kommentarer:

  1. jeg synes det er litt vanskelig å forstå bloggen din? Hopper mellom 2006 og 2009...

    SvarSlett
  2. Jeg måtte begynne å skrive om hvordan jeg har det nå,siden det var så mange som lurte,derfor fortasatte jeg fra 2008,samtidig som jeg fullfører frem til samme år.. Les stykket Endring,under april. Håper det går greit å lese for deg da..

    SvarSlett
  3. Hej!
    Jag förstår att du har haft vapen, en stund nu. Själv hade jag det samma känsla som dig, stämpel som kreft pasient, men nu är jag glad jag har den, får Taxol 1 gång i veckan nu....så jag hoppas att du har samma erfaring som mig, lycka till vidare....

    Mia

    SvarSlett
  4. Håper formen din er bra, og at du får en fin førjulstid med dine.
    Det er så vanskelig å finne ord som passer i en slik situasjon, men jeg tenker på deg og dine.
    Alt godt fra Inger

    SvarSlett
  5. Til Mia. Joda,det er jo praktisk med VAP da,men særlig fint er det ikke. Vises godt synes jeg..forfengeligheten lenge leve..hihi. Men den er veldig kjekk å ha til sitt bruk. Ønsker deg en fredelig jul. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg,enda et år,skal få lov til å feire jul med familien min. O jul med din glede! Lykkelig juleklem fra meg.

    SvarSlett
  6. Til Inger. Takk for omtanken. Hvis du leser kommentaren jeg skrev til Mia ovenfor kan du se at jeg er veldig takknemlig for at jeg er her i år også. Formen er ikke så verst,jeg trener og står på. Denne måneden er det viktigste for meg å være sammen med ungene mine og skape gode juleminner fra. Jeg tar en jul om gangen og tar hvert år jeg får være her som en glede i høytiden. En gave ,bare det.Lykkelig juleklem fra meg,ta vare på hver en dag,den er utrolig verdifull..

    SvarSlett
  7. Kjære Synni.
    Tusen takk for juleklemmen.Den varmet, og returneres med de beste ønsker for deg og dine. Gjennom historier som din, lærer vi oss å ta vare på hverdagen. Være takknemmelige over det livet bringer av gode, og litt mindre gode ting.
    Så bra at du trener og holder formen. Du har en livsinnstilling som jeg beundrer.
    Ønsker fremdeles alt godt for dere alle, og at du tåler pinnekjøtt uten reaksjoner i år.

    SvarSlett