Lørdag 9.4.11 ...jeg våkner av et mareritt...jeg drømte at jeg var på ferie og fikk beskjed om at jeg hadde fått kreft og at jeg ville dø ganske snart...jeg gråt og gråt og gråt...var utrøstelig...var veldig lenge i denne drømmen,helt til jeg våknet og tenkte at heldigvis var det bare et mareritt...
...etter hvert som hjernen klarnet fant jeg jo ut at det er ikke bare var en drøm...det er jo virkelig...eneste forskjellen er at jeg skal jo ikke dø så snart...hmmm...har vært sanndrømt en del ganger,men jeg håper virkelig at denne drømmen ikke var en av dem......har ikke tid til sånt tull...har tenkt å leve i maaaaaange år...huff,for en drøm...
...mens jeg ventet på at skyene skulle forsvinne fikk jeg unna en del maskiner...sola kom etterhvert og vi fikk en flott dag i sola på terrassen...kun avbrutt av rundene opp og ned til vaskemaskina og klesnora...nå har jeg to maskiner igjen,så er skittentøyberget borte...deilig...og tørkeværet er flott..
...vi ventet med lengsel på isbilen i dag,nå er det nesten tomt i fryseren,og på sånne deilige dager må vi jo ha lageret fyllt med is...vi er like glad i is,både ungene og jeg...knekkebrødboksen er tom,så jeg må mekke to ladninger med knekkebrød....mmmm....de er så gode atte...
...knekkebrødene er ferdige,ungene i seng...nå er det min tur...nattiii,fokens..
Hei Synni
SvarSlettSitter å venter på ei venninne.Vi skal på mannekeng oppvisning med brystkreftforeningen.Håper det er masse fint og noen tips å ta med.Jeg orker ikke det "kjøret" du holder så da blir det noen kilo som ikke direkte er pyntelige, som gjør seg best under noen fine klær he,he
Ha en fortsatt fin uke :)
Klem fra Marit
Hei!
SvarSlettJeg er en 5-barnsmamma på 43 sm følger deg på avstand, bloggen din er som en magnet, bare må innom! For det første så skriver du så godt, en kan leve seg inn i det du skriver. Men mest av alt følger jeg bloggen din fordi jeg lærer mye av deg og hvordan du ser på livet. Imponert er jeg, over hvordan du møter dagene og utfordringene du har. Er hver gang spent på hvordan du har hatt det siden sist. Er SÅ imponert over treninga di, du bare gyver på du, der mange ville sett det mer naturlig å gi seg over.
Så vet jeg selvsagt at også du har dine tunge stunder, skulle virkelig bare mangle.Ikke lett å være småbarnsmor og kreftsyk samtidig. Håper du har gode venner og hjelpere som SER deg uansett tanker og humør.
Ønsker deg og din flotte familie gode dager, og måtte du leve leeeeeeenge!
Hei Marit!
SvarSlettMannekengoppvisningen er nok gjennomført nå...håper det ble vellykket..hvor i landet var det,da?
Alle mennesker er forskjellige,og hver sin lyst når det gjelder tempo vet du...jeg må prøve å presse mest mulig i livet mens jeg lever,vet du...hihi..
Hei 5-barnsmamma!
Jaja,5 barn..i rask rekkefølge eller? Du har jammen meg jobba kjappere enn meg!!
Så kjekt at du liker bloggen min,da...prøver så godt jeg kan å skrive så godt som hver dag,men av og til skjer det ting i livet mitt som gjør at jeg må prioritere og blir hengende etter,men da prøver jeg å oppsummere og hente meg inn igjen i bloggen...så det er ikke det at jeg ikke gidder altså..hihi
Takk for alle gode ord..både om skriving og hvordan jeg lever livet mitt,trening osv..
Til slutt vil jeg ønske dere begge en god påske,og så møtes vi vel jevnlig her inne !! :)
Stor påskeklem fra meg!!