mandag 25. oktober 2010

Ny uke,nye muligheter..

Mandag 25.10.10  Mandag..ny uke,nye muligheter..opp og hopp..klokka ringte 6.45..dårlig tid..vått og mørkt ute i dag..ser i nettavisa at det allerede er skjedd bilulykker pga underkjølt reng..så her er det å ta det kuli når jeg skal innover til sykehuset..bedre sent enn aldri..

Jeg har stått opp 15 minutt tidligere i dag,må ha min lille rolige stund på pc-en...da får jeg heller ofre litt av skjønnhetssøvnen..en rolig start på dagen er litt viktig for meg...de fleste vil jeg tro...eller??? Etterpå er det bare å kle seg og komme seg avgårde...mannen min får ta ungene i dag..alle klær la jeg fram til dem i går kveld,så alt er klart...

Noen ord til ettertanke...stadig spør folk meg om jeg ikke vil reise hit og dit(utlandet) og prøve det og det osv... Jeg har alltid svart nei,med den begrunnelse at jeg stoler på det norske helsevesenet og den behandling jeg får her....og ikke ønsker å sette familien min i stor gjeld(som de skal slite med å betale når jeg ikke er her lenger),bruke av min dyrebare tid på behandling som ikke det gis garanti for og samtidig være borte fra hjemmet mitt og familien min...

Bare den siste uka har jeg lest om to pasienter som har spredning, og tatt opp store lån og dermed satt seg  i stor gjeld for å reise til Kina og få en behandling der som ikke viste seg å virke likevel...det første forsøket ble vellykket for begge to,men neste ble misslykket og de ble oppgitt og sendt hjem...med stor gjeld,redusert livskvalitetpga bivirkninger,tap av tid mm...

Jeg må vel si at jeg er en nøktern person med den formening at hvis ikke noen kan bevise/gi garanti for det de måtte komme med,så er jeg kritisk med en gang...det er selvfølgelig et fritt land og enhver skal gjøre som han/hun vil,men det er ingen tvil om at det er mye tapt tid og tapte penger i disse utenlansreisene...

Kveld igjen...småfrøkna har vært på Vennegruppe i kveld...jeg har vært sjåfør tur-retur...samtidig har broremann vært i bursdag i fritidsklubben,så det ble ganske barnløst her ei stund,midt på en fredagskveld..jaja...uvant det på ei sånn tid...

Nå ser jeg 71 g N,like spennende som alltid....kunne tenkt meg å sprunget på noen av de 7 fjelltoppene der jeg og...det er kanskje noen pins til sjumilsstøvelen å samle der også...???!!!...men det ser jo unektelig best ut i sol da...men jeg har tidsnok samlet pins på fjellturer i pøsregn,skodde,sludd mm,så alt går an,det fins aldri dårlig vær,bare dårlige klær.......hm...kanskje det hadde vært noe å tenke på...???..

Noen spreke folk som vet om Turistforeningens sjumilspins er på noen av de sju fjelltoppene???... liker ikke den snøen som kom så tidlig her  i år...det ødelegger litt for fjellturene mine..mangler 2 pins,så har jeg Sjumilsstøvelen i bronse....hmmm...

8 kommentarer:

  1. hei tenkte jeg måtte innom før eg la meg du skulle på div kontr på sus håpe det gikk bra. Det med og ha goe tid om morgenen er jeg helt avhenig av nå..skal jeg tidlig ut ja da ENDa tidligere opp... igrunnen er det vell at vi legger oss til andre vaner.,slik er det for meg som ikke jobber lenger..ha en fin tirsdag...klem fra mia

    SvarSlett
  2. Da det er meget vanskelig for oss friske å forstå hva dere går igjennom, kritiserer jeg ingen som ikke tar alternativ behandling, like lite som jeg kritiserer de som gjør det. Synes at det rike Norge kunne betale noe av denne behandlingen, selv om den kanskje ikke virker slik at man blir frisk, kan den sikkert hjelpe slik at man kan leve bedre og kanskje forlenge den tiden man har igjen. Det blir brukt så mye penger på uviktige ting her i Norge, men det blir alltid spart på barn, syke og gamle. Jeg beundrer deg for din nøkternhet og jeg tror at du, med din optimisme og livsstil, kommer til å glede oss med bloggen din in lange tider fremover.

    SvarSlett
  3. Hei! Vi nordmenn er "eksperter" hele gjengen i alt som har med sykdom å gjøre virker det som. Ihvertfall uttaler vi oss mange ganger som det, og det er jo godt ment, men ikke alltid like på sin plass. Følger min amrikanske venninnes blogg, hun har brystkreft med spredning og jeg må si jeg blir imponert over hennes pågangsmot og ikke minst alle de positive kommentarene hun får på bloggen sin. Alle som kjenner henne er opptatt av å støtte på en måte vi ikke vant med... ved å rose hennes pågangsmot! Vi har noe å lære her vi norske "eksperter på allt" syns jeg!
    Så stå på du og! Det som er rett for deg vet du og dine leger bedre enn alle andre! :-) Klem fra Ida

    SvarSlett
  4. Hei Synnøve

    Jeg er helt enig med deg angående det med å ha et realistisk syn på "mirakelkurer". Og jeg har tro på at det Norske helsevesenet er av de beste i verden. MEN jeg og andre jeg har snakket med må kjempe gjennom sitt/sine syn i møte med legene på Norske sykehus. De er ikke alltid villige til å ta kostbare prøver av folk. Noe som på lang sikt kan være avgjørende for helbredelse eller livslengde. Den holdningen at "hvis det har spredt seg til skjellett eller lever, så er det ikke noe mer å gjøre likevel" er for tynn. Hvis spredning blir oppdaget tidlig, så kan det ha mye å si for livslengde og livskvalitet. Spredning til lever kan i noen tilfeller opereres. Spredning til skjellett kan av og til bremses kraftig/holdes i sjakk. Noen leger er flinke til å henvise til prøvetaking, og noen gjør det faktisk ikke før man setter hardt mot hardt eller har symptomer. Og nå er det dessverre sånn med kreft at symptomer ofte ikke er tilstede før på et sent stadium. Jeg har også brystkreft, men ingen spredning utover lymfene enda (håper og ber om at det ikke skjer heller), men jeg må si at jeg beundrer deg for ditt pågangsmot og energi midt oppi denne forferdelige sykdommen. Og med en mann som reiser offshore. Hatten av for deg, og jeg håper de finner noe som kan bremse utviklingen av sykdommen din. Du er den tøffeste av de tøffe, og de færreste klarer det du presterer. Det du har utrettet de siste årene er en fantastisk bragd, og jeg håper du beholder helsen din i mange år til.

    Mange klemmer fra også ei med brystkreft

    SvarSlett
  5. Riktig god kveld der nede.

    Tror du jeg har glemt deg? nei,deg glemmer man ikke:) tankene har gått til deg og nesten daglig må jeg innom for å se hvordan "ståa" er med deg.

    Du virker å være en klartenkt dame med stor innsikt i videre behandling. Sannsynligvis blir mine tanker farget av at jeg er kreftsykepleier student. For deg og dine føles det rett å ikke reise land og strand rundt etter altenativ behandling. Jeg støtter deg i valget. På den annen side treffer jeg folk som ikke klarer å forsone seg med status quo og for dem går mye tid, penger og krefter til å lete etter alternative behandlingmetoder. For dem blir det valget rett.

    Det er rart med det,alle ønsker å bli kurert for kreft og få leve videre sammen med de man har kjær. Desverre er dette ikke alltid mulig.

    Kommunikasjon er viktig. Svært viktig. Mange ønsker nye kurer selv om kroppen er så svak at det kun blir massevis med bivirkninger som resultat. -håpet-kanskje denne kuren virker.... bare litt til... kan ikke gi opp....snart finner de opp nye medisiner...kanskje i andre land osv. Håpet ligger der...og håp er kjempeviktig. Det kan ingen ta fra oss selv om man kanskje burde fått hjelp til å flytte fokuset til håp som kan realiseres til det beste for hver enkelt. Håp om mindre smerter, håp om å oppleve denne julen, håp om å få sove en hel natt i en tørr seng.

    DU lærer meg noe med å dele dine tanker med oss. Jeg tar dine erfaringer, fletter det sammen med mine kunnskaper og erfaringer og håper jeg blir en bedre sykepleier i møte med mennesker med kreft. Banna bein Synni, du skulle vært foreleser:)

    nesten-vinter-klem fra det kalde nord fra nordlandspia.

    p.s da jeg skrev at jeg burde kalt meg for nordlands KJERRINGING og ikkje nordlandspia betydde det at jeg visstnok er voksen og snart 40 år. da er man vel kjerring?:)

    SvarSlett
  6. Hei MIA! Takk for innlegg igjen! Joda...jeg bruker å si det slik: Aldri så gæli at det ikke er godt for noe...!! det gjelder jo det faktum at jeg ikke er i jobb lenger pga kreften og kan gjøre akkurat det jeg vil(galgenhumor?!)..
    ...jeg må ikke legge opp livet mitt etter arbeidstidene lenger..nå kan jeg bruke tida på familien min...
    så altså:aldri så gæli at det ikke er godt for noe..og det gjelder vel både deg og meg!
    Ha ei fin uke videre! Klem fra meg!

    Hei BESTEMOR! Som sagt i innlegget mitt:,helt enig med deg,det er helt opp til enhver enkelt å velge selv..
    ...men for min del så blir reise,tøff behandling,høye kostnader-og som oftest et enda sterkere håp om å bli frisk et enda større knust håp når en ser det ikke nytter..
    ..å bli frisk/leve lengre er et sterkt ønske hos alle pasienter med en sykdom med dødelig utgang..
    JA,en skulle ønske at pengebruken hadde vært bedre styrt hos politikerne..vi må vel vente til en av statsrådene blir kreftsyk,får en bestemor som ikke får sykehjemsplass,barn som ikke får det de har rett på i helsevesenet..osvosv..før det skjer noe med alle de tingene som i dag ikke blir gjort noe med eller oppleves veldig urettferdig..
    ..men for oss med kreft med metastase blir livet plutselig noe som henger i en tynn tråd..vi kjemper en kamp mot tiden og med et håp om at noen skal finne en kur før det er for sent..
    Klem og God uke videre til deg også!

    Hei IDA! Helt enig med deg i dine konklusjoner!! Er du villig til å gi fra deg bloggadressen til venninna di? Litt spennende for meg å følge andre med samme diagnose..du kan jo sende den på mail hvis du ikke vil legge den inn her..
    Joda: jeg står på til det gror spindelvev på meg,jeg sier ikke ja og ha til det som blir meg fortalt/anbefalt av behandling..
    Jeg krever en forklaring på hvorfor og er nok det de kaller en aktiv og krevende pasient,med god innsikt i egen sykdom og behandling..jeg godtar ikke alt som blir sagt og gjort sånn bare for det..
    Så lenge det er liv,er det håp!
    Ha ei fin uke videre og klem til deg!

    SvarSlett
  7. Hei DU MED BRYSTKREFT!
    Etter å ha lest kommentaren din må jeg si at jeg føler at jeg blir tatt på alvor på sykehuset mitt,Stavanger... og i de tilfellene jeg ikke har gjort det har mine argumenter og stahet ført til at jeg har fått det som jeg vil..HIHI...
    Men jeg har aldri blitt møtt med den holdningen at det ikke er noe håp for meg og at det er bortkastet med bahandling..
    tvert om:selvfølgelig ble jeg informert om at sykdommen ikke er helbredelig,men de har forklart at det er en lang rekke medikamenter(som de har brukt og vil fortsette med så lenge det er liv laga)
    Jeg er også informert om at en type kreft etter tid kan forandre type(fra f eks HER 2neg til HER2 pos,og da har de plutselig en helt ny rekke med medisiner å ta av..
    Og medisin for meg vil si at den skal stoppe spredningene helt for en periode eller bremse tempoet på utviklingen.
    Men,når det gjelder operasjon av lever er jeg blitt informert om(og også lest på internett) at operasjon av lever har ganske stor risiko,f eks i forhold til blødningsfare og en langvarig periode for å komme seg på beina igjen:stor redusert livskvalitet,kanskje med døden til følge,at det gjør de ikke..så jeg føler at jeg er blitt fortalt,med begrunnelser,det meste av det jeg trenger å vite..men det er nok ikke likt på alle sykehus og kanskje hadde jeg ikke vært fornøyd hvis jeg var en annen...så det er nok litt opp til enhver..
    Men som du ser/leser:denne dama gir seg ikke uten kamp(både i forhold til sykdom,behandling og sykehus) og jeg har tenkt å leve leeeeeeeeeenge,jeg!!! Så det så!!!
    Stor klem og god uke videre til deg og masse ønsker om at du er ferdig med alt som heter kreft,og at det ikke sprer seg..

    Hei NORDLANDSPIA!
    Jeg bet meg merke i det du skrev at noen ikke kan forsone seg med...
    Er det DET jeg har gjort..??
    Er det derfor jeg kan klare å leve slik jeg gjør??
    Og jeg blir stadig spurt om hvordan jeg kan klare å være så positiv og klare alt det jeg gjør...??
    Er saken den at jeg kanskje har forsonet meg med situasjonen og derfor LEVER og gjør DE VALG slik jeg gjør...??? kanskje det??
    Jeg prøver jo å fortelle folk jeg snakker med at: for MEG,for MIN DEL,må jeg bare innfinne meg med situasjonen og gjøre det beste ut av den..
    ..det vil si å være positiv,gjøre det beste ut av alt,gjøre ting som er positivt for meg,for mitt sinn,min kropp,min helse,så langt det lar seg gjøre...
    ikke sitte og deppe og gråte av alt(men selvfølgelig har jeg tunge dager også,men jeg har langt flere gode),til enhver tid...det er iallefall ikke et liv med god livskvalitet..og livskvalitet er VELDIG VIKTIG for meg,på de områder jeg selv kan styre..
    Så jo,kanskje har jeg forsonet meg med min skjebne,men selvfølgelig,og samtidig,kjemper jeg jo for livet..og det vil jeg gjøre helt til...tjaa...
    Kjekt at du tar mine erfaringer med deg,du blir nok en god kreftsykepleier..og aldersballasten er veldig viktig,ikke minst,den erfaringen har jeg gjort meg,mer enn en gang..
    Jeg tar Nordlandspia,jeg,snart 40 er ingen alder,voksen er vi nok,men kjerringer:
    det blir vi aldri!!
    Klem fra meg og ha ei fin uke!

    SvarSlett
  8. Og til slutt vil jeg bare si at jeg i dag gjorde samme tabben som en tidligere gang..tenkte at jeg skulle svare på alle innleggene først,så legge inn kommentarene....grrrr.....kan ikke legge inn mer enn 4096 tegn på en gang..og jeg hadde da selvfølgelig aaaaaalt for mange!!! JÆÆÆÆÆÆÆLP,hva gjør jeg nå????? Jaaadda! hva har man barna til???
    Joda,hjelpe teite foreldre som ikke forstår noen ting...så hun måtte lede meg inn på ville veier,notisblokker,kopiering og liming og jeg vet ikke hva!! Så var alt plutselig på rett plass!! Undere skjer,jo!! Husk det,folkens! JADDDA!!!! No problem!! HØHØ..hva var det egentlig jeg/vi gjorde?? Hun mente jo også at hun var støttekontakt for meg på data...greit for meg det...bare jeg får ting slik jeg vil ha dem,uten å måtte gjøre aaaalt om igjen!! Takk for hjelpa,Smotti! Glad i deg!

    SvarSlett