søndag 31. oktober 2010

Søndag med lav profil...

Søndag 31.10.10 Etter en lang natt,ikke helt god,men det kan vel heller ikke forventes,stod jeg opp klokka 10..etter stillt klokke til vintertid..klarte ikke ligge lenger..hadde vondt overalt...står opp og er fremdeles litt shaky og rar i kroppen...litt uggen følelse..

Formen er ikke helt på topp,nei..føles som jeg har vært på fylla og har en saftig "dagen derpå"..ikke for ingenting at denne dama aldri drikker noe særlig..som sagt før :etter å ha gått på cellegift over lengre tid så tilfører man ikke kroppen en selvpålagt lidelse av den sorten mer....

Matlysta er så som så og jeg begynner med et halvt knekkebrød...det holder...en yoghurt litt senere...her går det i det små..virkelyst lik null.blogger litt og.klokka 14 legger jeg meg for å få en middagskvil,men det blir lite med soving,bare kviling...ungene kommer hjem 15.4, så nå er det bånn gass..jeg og småtrolla skal på HalloVenn-fest i kirka kl 17..dårlig form eller ikke...

Det har jeg lovet dem for lenge siden...så da er det bare å holde det...Småfrøkna skal være Den onde Dronninga og Broremann er Ninjakriger..klokka 16.45 er vi klar til avgang.. Arrangementet arrangeres for første gang og blir en suksess...det er masse barn og voksne som kommer...kanskje mer enn de hadde forventet..??..det var lang kø og full rulle fra begynnelse til slutt...kjempekjekt,syntes ungene...

Nå er det snart kvelden..enda ei uke er slutt..mannen min har pakka offshore-bagen og vi er snart klare til å legge oss...så får vi håpe at den nye uka bringer bedre dager og bedre tider...den som lever,får se...

7 kommentarer:

  1. Dette var tøffe dager for deg! At du klarer formidle ut til oss, er intet mindre enn imponerende!
    Jeg sender alle gode tanker, alle gode krefter og masse sol til deg. Måtte du få en god natt - ligge til lading!
    Medisinene skal virke, og du skal gode dager fremover!
    Alt godt! Stor klem fra Inger i nord.

    SvarSlett
  2. Jeg synes HalloVenn er en god ide for barna, Halloween er ganske skremmende for mange småbarn og mange av dem har ikke noen lyst til å gå rundt å tigge. Det er ikke noen norsk tradisjon, og jeg synes heller vi skal ta opp julebukk-tradisjonen igjen. Da jeg var barn var det artig både å gå julebukk og få julebukk på besøk og vi lagde våre egne masker og kostymer, det var halvparten av morroa.

    Håper at uken som kommer bringer deg bedre dager og bedre tider som du sier, det er sikkert vanskelig at mannen din alltid er borte så lenge. og du er alene med ansvar for barn, dyr og hus.

    SvarSlett
  3. Hei Inger og Bestemor! ja,jeg håper at de nye medisinene virker i all evighet!! jeg hadde jo planlagt å sitte på gamlehjemmet og gynge i gyngestolen,drikke baileys og si at jeg har aldri røykt i hele mitt liv og derfor ble jeg så gammel!! Men...det hjalp visst ikke...jaja..
    Bestemor:helt enig med deg i det du sier om H og julebukk..småtrolla har ikke fått lov til det,har heller sendt dem ut som julebukk,som er en tradisjon,som du sier..vi har flere eldre rundt her vi bor og de synes det er kjempekos når ungene kommer og synger.. Uka har begynt bra,så det blir nok ei bra uke..
    jul og advent nærmer seg...jeg elsker den tiden og skal snart ta ned de nydelige røde julegardinene med gull i som jeg kjøpte på salget i januar og legge dem opp...masse kalendergaver og noen julegaver er kjøpt...gleder meg sammen med ungene!!

    SvarSlett
  4. Hei Synni og takk for en kjempe kos Hallovenn fest. Jeg så et par stk som lignet på bildet ovenfor, ble derfor veldig usikker. Men tror nå i etterkant at det var deg som satt i sofaen med strikke tøyet. Det bare måtte være deg, aktiv som alltid. Vi satt og bygget spagetti marchmellows tårn - det var noe riktig kliss for mamma men guttungen koste seg :) Kos og klem Unni =)

    SvarSlett
  5. Hei Unni!! det kan nok stemme det!Jeg satt i sofaen og strikket..hadde på meg svart dongrykjole med hvit geneser inni og hvit/svartmelert skjerf..ungene holdt på med klisset de også... hvorfor spurte du ikke om det var meg da!!!!??? Nytter ikke å være beskjeden,vet du... men kos kveld var det! klem til deg også!!

    SvarSlett
  6. Du var så nydelig der du satt at jeg beundret deg på avstand. Etter å ha lest om de turbulente døgnene du hadde hatt, tenkte jeg du trengte litt fred og ro. Din datter m venninne tror jeg faktisk bygget det største tårnet. De var såå flinke, slik at vårt prosjekt hadde ikke en sjanse i det hele tatt ler :) ... Er helt enig med deg, det virker som kreft blomstrer for tiden, og det kan ikke bare være at vi ikke visste hva det var før i tiden. Må være noe i luften... Har mange både i fam. og bekjente som blir syke, og trodde selv ifjor at jeg også var rammet. DA jeg var meget syk en periode, dvs er nettopp blitt frisk. Lærte utrolig mye på disse mndene, og har nok i etterkant blitt mer beskjeden og trukket meg mer unna. Men jeg jobber med saken, er tøffere på papiret- kan du si :) Mens jeg selv var syk syntes jeg det var voldsomt slitsomt med for mange som maste rundt meg. Reiste derfor til fjells og var helt alene m guttungen og naturen som min nærmeste nabo. Og greide på den måten å karre meg på bena igjen etter å ha fått medisiner som hjalp mot sykdommen min. Lever nok enda litt i den boblen jeg laget rundt meg disse mndene. Kan nesten høre hva du tenker om det ;) Vi reagerer alle forskjellig på ting... og det er ingen FASIT :) Utrolig hvor godt du bærer sykdommen din, du så friskere ut enn mange andre. Synni, da håper jeg du får en god uke, sammen med de små prinsen og prinsessen din, og de voksne barna dine "sammen med dem blir dere en søskenflokk" !!! Du er ofte i tankene mine. Prates snart igjen, masse klemz Unni =)) PS. Min kreft syke pappa hilser også til deg ,) Har fortalt han om "mitt" møte...

    SvarSlett
  7. hei Unni! beklager litt sen kommentar,men bedre sent enn aldri!! Du har mange like tanker som rundt det å være syk og litt for mange spørsmål..vi skal jo bare være glad ffor omtanken,men etterhvert blir man lei av å fortelle det samme om og om igjen...ikke vondt ment,alle dere som støttet meg oppigjennom..det er egentlig helt greit med spørsmål og svar i blogg,men telefoner og slikt kan etterhvert bli litt mye i en veldig vanskelig situasjon...jeg løste problemet med å la min mann ta seg av de fleste telefonene som kom.. takk for mange gode ord og tanker..hils masse til din kreftsyke far tilbake og minn ham på at så lenge det er liv er det håp!! klem fra meg!!

    SvarSlett