tirsdag 23. november 2010

En ny og bedre dag..

Tirsdag 23.11.10 Våkner klokka 6.59,opp og hopp!!...en ny og bedre dag er her...gårsdagen er forbi,de samme problemene ligger i hodet mitt fremdeles,de vil ikke løses,men foreløbig får jeg bare skyve dem unna...flytte dem frem i tid..Livet kommer ikke,livet er...derfor får jeg også være tilstede her og nå,problemet kommer tidsnok..

Kaldt og flott vær ute!! Gleder meg til klokka 10.30 ...!!!....da jeg skal på besøk hjem til min nye bloggvenninne...to skuter som seiler på den samme sjøen kan finne ly i hverandre sine seil...utrolig godt å snakke med noen man VET forstår...ikke bare de som sier AT man forstår..det kan ikke sammenlignes i det hele tatt..

Etter mange koselige timer er det på tide å komme seg hjem og få en middagskvil før Småfrøkna skal ha vennegruppe...Gubben står og skifter kledning ute i det kalde været når jeg kommer hjem...brr...mange kuldegrader,og jeg går som vanlig uten jakke,men det blir litt kaldt å stå og snakke med ham ute i halvlange armer og kjole..

Middagskvilen venter...jeg varmer fotvarmern min og stuper i seng...deilig...opp igjen 15.30 og i gang med middagen og bolledeig...ungene skal få bake boller som de etterpå får spise..etter middagen og klargjøring av bolledeig er det en liten time med pust i bakken før ungene ramler inn,en etter en..

De blir satt i gang med bolledeigen,det blir boller av ymse slag...kjøttbein,snurrer,griser,s-er mm.. brettene blir fort fulle og mens bollene steiker er det full rulle på rommene...Broremann har stillt sitt rom til disposisjon for gutta som heller bygger lego enn å gjøre jenteting..etterpå er det å få i seg boller og saft og vips så er 90 minutt over....det har vært bare kos å ha dem her..

Etterpå er det godt å slappe av,kjenner det på hodet at det er ikke så mye som skal til enkelte ganger...menmen...man strekker seg langt for ungene... nå er jeg snart på vei i seng,i mårra er det trening og blodprøver på programmet,for på torsdag skal jeg på sykehuset,igjen..lege og Zometa..

6 kommentarer:

  1. Hei Synni :)

    Er stadig innom deg, følger din kamp og ditt liv. Beundrer deg for din ståpåvilje til å gjennomføre. Til å tross dine smerter og tankene som må være tung å bære. Har snakket med onkolog selv, og han sa at det er en sammenheng mellom trening/være aktiv og psyken. Gjennom å lese dine ord styrkes tilliten til det han sier. Du gjør det i praksis. Henter styrke gjennom fysisk aktivitet og ikke minst, gjennom gleder med barna dine!

    Veldig koselig å høre at du har fått kontakt med ei i samme situasjon. Selv om omstendighetene er trist, så er det nå en gang slik det er. Håper dere får et langt og godt vennskap med mye av både glede og trøst.

    Stå på videre jenta!

    SvarSlett
  2. go kveld...ja så sant dagen er her får den ikke igjen...uff har jeg brukt den godt nok idag nei.Så på frokost tv det var en slik venners dag idag uff jeg kunne hvist gjort noe mer med det kunne jo sagt kansje hei til noen tja i butikken foresten ikke vært der!!!!.skal heldigvis gjør det bedre imorgen middagsgjester det skal bli kjekt.
    ha en fin dag i mårrå du og. klem mia

    SvarSlett
  3. Har fulgt bloggen din en stund nå..jeg synes du er fantastisk...du viser en stå på vilje som jeg beundrer !!!Lykke til..du er i mine tanker og bønner,klem fra Berit

    SvarSlett
  4. hei sender deg en god klem!!!!!
    hilsen hilde

    SvarSlett
  5. Hei til dere alle!! Godt å vite at det er folk der ute som leser og støtter meg i hverdagen min...
    En stor klem til dere alle!!

    SvarSlett
  6. Og en kjempeklem fra meg !! Du er en inspirasjon for alle andre mennesker som er syke, enten det litt snue i nesen, eller alvorlig kreftsykdom.

    SvarSlett